BLOGG
Søk i INNHOLDET
1956 - på rømmen, dåpen og Prinsdal
Slik gikk det til at jeg ble gutten som husket sin egen dåp, jeg gikk opp til døpefontet på egne ben, fire år gammel, preget av stundens alvor, og ble våt i håret, akkurat som lille Jakob på ti måneder. Han ble døpt Friis, og jeg Calmeyer. Det siste fordi min stefarfar nektet min stefar å adoptere meg og gi meg navnet Friis. Den navneforandringen kom ikke til før min stefarfar var død. Damen på bildet er ikke min mor, men hushjelp Birthe fra Danmark.
1964 - plateomtalene
28 av de viktigste og beste LP’ne som ble utgitt i 1964 omtales (kronologisk etter som de ble utgitt) med lidenskap og beundring.
1964 – DA BEATLES EROBRET NORGE OG LYN BLE SERIEMESTRE
Den mandagen var det premiere på "A Hard Day's Night" på Sentrum. Totalt kaos både utenfor og inne, Sentrum under beleiring, jentene prøvehylte, det blusset opp og stilnet, blusset opp og stilnet, som flyalarm. Og da dææææng!-akkorden fylte salen, druknet den umiddelbart i orkanhyl og tordnende tramping. Jentene var spenna gær'ne, og de lot det ljome nonstop.
1955 - BARNDOM UNDER LAV HIMMEL
Dessverre gikk vi inn i en grusom vinter. Min mor fortalte meg at når hun kom ned på kjøkkenet om morgenen, var vannet i oppvaskkummen bånnfrosset. Og det fantes ingen annen opptenningsved enn billedrammer. Det ga seg selv at dette ikke kunne vare, ikke for en mor med et nyfødt barn og en treåring å ta seg av.
1974 - plateomtalene
80 av de viktigste og beste LP’ne som ble utgitt i 1974 omtales (kronologisk etter som de ble utgitt) med lidenskap og beundring.
1974: LONDON, BRENNEVIN, POPSTJERNER OG SVIKET
Det var på denne turen jeg traff Stein Groven alias Casino Steel for første gang. I en sliten leilighet han delte med Andrew Matheson. Sistnevnte en skikkelig glamprimadonna i silkeslåbrok, begge whiskytørste, så Stein stakk ut og kjøpte en flaske på min regning. Andrew ga meg et Beatles Monthly fra 1964. Han var snill.
1954 - Krøller, tanter og Ole Aleksander Fillebom-bom-bom
Det første ordentlige barneåret mitt - i den forstand at jeg kunne gå og springe og snakke og bedåre voksne damer med mitt strålende uskyldsblikk og mine viltre krøller. Nesten alltid blid - og en mester på potte. Erindringene fra året er dessverre dunkle og svevende.
1985 - Fyllikene på Orientekspressen (legendarisk)
Først og fremst: Den legendariske reisen med Orientekspressen (Agatha Christie, eat your heart out!). Men også: Da jeg spilte “Knockin’ On Heaven’s Door” med Stage Dolls, da jeg hevdet at “Take On Me” ikke var en verdenshit. Og ikke minst, da jeg avlyste et intervju med Mark Knopfler, rett for nesen på ham. Min tid var knapp. Jeg måtte til Kypros for å fri. Og bade.
1952-1953: Porsgrunn, Skåne, Mosseveien og Blåmann
Man husker ingen ting fra sine første leveår. Jeg kan riktignok skrape frem ørsmå fragmenter av noe som jeg kanskje erindrer eller kanskje er blitt fortalt. Blant annet fødselsdagen da jeg tok feil glass med Cola, og fikk i meg noen skarpe slurker av en drink.
1966 - Plateomtalene
59 av de viktigste og beste LP’ne som ble utgitt i 1966 omtales (kronologisk etter som de ble utgitt) med lidenskap og beundring.
1966: Realskole, «Revolver» og panser-BH’ene
Brian Wilson leverte singelplatens "hit, men ikke lenger" med lommesymfonien "Good Vibrations" på tampen av året. Og så ventet et magisk Beatles-drops like over nyttår. Og Engelbert. Og "Sgt. Pepper". Ingen grunn til å se seg tilbake etter det.