YAN FRIIS

Flere muligheter for Bogart-modus i 1990, og jeg tok dem alle. Det var panikkangstens år, men også året jeg traff Chai Ling og ikke minst min blivende kone. Tor spilte en avgjørende rolle også. Men ikke skjønner jeg hvordan jeg greide å anmelde plater samtidig. Rundt oss smuldret den kalde krigen opp, muren falt i Berlin, kulene svirret på Tienanmen.

Det siste året i ukebladet Det Nyes liv sammenfalt med 80-tallets finale. Året bød på dramatikk, alpinsport, akrobatikk uten klær, fasadeklatring (VG), lengdesprang, Batman, Barbados og nervekollaps. Men jeg klarte å lure Paul McCartney i Drammen.

1988 - året for Fred Anton Maier-dansen i Montreux, fiskestangkast i Valdres, kuleregn (litt) i Libanon, marguerita over alt, iransk flørt og tutti-frutti-layouten som var med på å knekke Det Nye. Mye å ta tak i, og alltid en ledig stol på Hovseter.

1987 - antagelig det mest forrykte året av dem alle - med et lite forbehold for 1988. Derfor er det nok best at jeg velger et harmonisk fotografi av sommer og blomster på Svinesund som illustrasjon. Dette kapittelet har 18 års-grense og høy promille.

Åges vei til Eldorado, Stage Dolls i Alta, benbrudd i Tønsberg, Tor Milde i København, Stephan Remmler i snekavet på Hovseter. Og dessuten Tsjernobyl og Olof Palme. 1986 var sannelig ikke et år å kimse av.