YAN FRIIS

Når jeg tror meg usett, kan jeg finne på å spille noe med Sven Ingvars. Det er noe med folkedypet. Granbarsjelen. I 1994 lot jeg meg overtale til å møte meg selv i døren, på veien med Ole Ivars. Det var mye gøyere enn jeg hadde trodde. Og orkesteret vant min absolutte respekt.

Barry Matheson, ulvepels-mannen, legenden fra Jessheim. Mannen bak gullenker, silkedresser, billig-LP’er og ikke minst selveste Gary Holton & Casino Steel. Møt den herlige, farverike originalen i dette intervjuet fra 1995.

Møt legenden Arne Bendiksen. Tungt bevandret i upretensiøs og ganske gøyal popmusikk, suveren bakmann, platedirektør, talentspeider, gjennomført bergenser, svak for blå ballonger. En av Norges første popstjerner.

Femten år etter den legendariske ganya-tildragelsen med Mick Jagger og Peter Tosh i Nederland, sto jeg atter en gang ansikt til ansikt med Mick. Og nå var resten av Stones der også. Åsted: Toronto, årsak: intervju og konsert på klubben rpm. 19. og 20. juli 1994. To dager å huske.

Jeg har ikke intervjuet mange skuespillere. Til gjengjeld kan jeg telle Jack Nicholson blant de få. En av mine absolutte filmhetlter. Jeg fikk sjansen sommer 1994 da han var i London for å promovere “Wolf” og drikke seg full. Og bli minnet på The Monkees av meg. Det satte han faktisk veldig stor pris på.

Siste år med plateanmeldelser i Vi Menn. Det stoppet gradvis inn i høsten. Like etter gjorde jeg min første reportasje fra Thailand, og ble så forhekset at det endte med et tonn Vi Menn-artikler over de neste årene, en bok og en pris. Plater spilte jeg på NRK. Nå spiller jeg dem hjemme.