YAN FRIIS

Del 2 av mine festivalreportasjer. Mye Kalvøya. Årene 1974, 1975, 1976 og forhåndsomtale av 1977. Dessuten en feiende flott sak om Forumfestivalen i Arendal 1974. Publikum var så opptatt av å være politisk korrekte revolusjonære, at de mobbet Østein Sunde ved å avstå fra applaus. Ikke vakkert.

Musikkfestivaler har aldri vært min greie. For mye folk, for dårlig lyd, elendig toalettilbud, mygg, vond mat og kanskje regn. Jeg ville alltid mye heller dra på Club 7 og sitte inne og røke. Men jeg dekket noen legendariske festivaler i min tid. Tross alt. Og når jeg har fått dem på avstand, angrer jeg ikke et sekund. Her er to av mine første - Ragnarock 1973 og 1974, Kalvøya 1973 med Zappa, og den som sitter igjen i bevisstheten som den jeg er aller gladest for at jeg fikk oppleve: Knebworth i 1979. Det kommer flere til de neste dagene.

Sjette og foreløpig siste kapittel i Dylan-serien på yanfriis.no. Nesten alt jeg skrev om Dylan i Det Nye og Vi Menn gjennom en periode på nesten 25 år. Reportasjer, anmeldelser, intervjuer - og selvfølgelig jakten på Dylan, den dramatiske historien om et “Shot Of Love”-diplom som endte i en garasje på Røa. Kapittel seks er en kronologisk reise gjennom platene som kom i 1985-1995, CD-alderens inntog i Dylans diskografi, og litt film.

Dette handler om det såkalte comeback, “Infidels”, sangene som ikke kom med, anført av “Blind Willie McTell”, men mest av alt handler det om en meget fascinerende intervju Dylan ga til Rolling Stone, og som Det Nye kjøpte norsk enerett til. Utrolig interessant lesning ennå i dag, over 40 år senere. Mye av det han sier er faktisk skremmende aktuelt i 2026.

1979-81. Dramatiske år. Dylans andre runde som puritanernes Judas. Kristne Bob. Frelste Bob. Og Jesus’ egen Bob. Til å være så utskjelt og stinkbombet må man sannelig si at mannen skapte urovekkende tidløs kunst. I hvert fall om man skal stole på Det Nye, som i en periode omtrent var den eneste trykte publikasjonen i Norge som ga Bob tommelen opp. Ble med tilbake til året da Bob Dylan kom til Drammen.

Bob Dylan kom til Göteborg, og halve Norge kom på pilgrimsferd. Inkludert meg. Det ble en grenseløs mediahappening, og Dylans status i Skandinavia var fra nå av “superstar”. I Det Nye havnet han på forsiden for første gang. Jeg hadde det som plommen i egget.