YAN FRIIS

Han kom til Norge for å snakke om en samle-CD og den irriterende situasjonen han hadde havnet i som sir og verdensvenn og Band Aid-mannen, når han egentlig bare ville lage musikk og slenge med leppa. Slenge med leppa gjorde han til Vi Menn.

Man husker påskene fra ungdomstiden. Her er mine erindringer fra påsken 1973. Jeg hadde ikke helt fått fasong på hvor jeg ville i livet ennå, men til Øyenkilen bar det.

Må jo nesten leke med Suno av og til. Her noen eksempler på poplærmusikk ingen kunne laget for noen måneder siden, nemlig min.

Veldig lite kunne måle seg med 007 i 1966, så hvorfor fikk “Sound Of Music” Oscar? Det er 60 år siden våren 1966, og man hadde mye å tenke på, og kose seg over. Beatles eksisterte som bare det, og jeg gikk på Bryn skole i Bærum.

Tunga ut av kjeften-årene. Kreativt vulkanutbrudd etter Decca. Intern misnøye etter “Time Waits For No One”. Audition-albumet, og Ronnies ankomst. Og endelig bråkjekk konfrontasjon med New Yorks klubbmiljøer og Londons punkere. (Og Lucille Ball.) Dette er del 2 av reisen gjennom The Rolling Stones single-diskografi.

Stones på 45 er vanvittig gøy. Smak på vinylbitene vi går igjennom her, og du oppnår stor lykke og lyst på mer. Man får alltid lyst på mer Stones. Foreløpig går denne reisen bare ut 1976. Men vi stopper jo ikke der.