Her kan du kjøpe Yan Friis’ kritikerroste bok om The Rolling Stones.
— Ole Jacob Hoel om “Da verden kom til Sjølyst” (Adresseavisen)
1991, året da jeg la om livet, stengte margueritaen (litt), reiste på bryllupsjakt til Kina, ble litt lenger enn jeg hadde råd til, men ble gift (ikke så enkelt som mange tror), ble beskyldt for litt AIDS, men kom meg helskinnet og nygift hjem. Et hjem uten vinyl.
For 55 år siden sluttet Paul i Beatles og ga verden sin første solo-LP. Samme uke som den entret salgslistene, ble vi begunstiget med nye singler fra Move, Family, Moody Blues og Crosby, Stills, Nash & Young, og Beatles erobret 1. plass i Norge. Og Drillo herjet med Skeid på Ulleval. Alt dette i samme uke.
Mange lurer på hvordan det var å leve som nesten voksen eller ganske voksen 26. april 1975, altså for nøyaktig 50 år siden. Svaret finner du her. Med spilleliste og alt mulig.
Flere muligheter for Bogart-modus i 1990, og jeg tok dem alle. Det var panikkangstens år, men også året jeg traff Chai Ling og ikke minst min blivende kone. Tor spilte en avgjørende rolle også. Men ikke skjønner jeg hvordan jeg greide å anmelde plater samtidig.
55 plateomtaler fra månedsmagasinet Det Nye i 1990. Pluss tre etterpåkloke. Månedsmagasinet ble aldri noe rock’n’roll, og jeg fikk nå først og fremst rollen som “portrett-intervjueren”, en oppgave jeg forsåvidt kastet meg over med liv og lyst. Musikkspalten måtte nedprioriteres.
Det siste av 80-årene bød på enkelte album for evigheten, men også en del ruskomsnusk. Musikkomtalene slet med inspirasjonen også da både de og opphavsmannen visste at Det Nye snart var historie. Hva ville 90-tallet ha å by på? Best å stålsette seg.
Det siste året i ukebladet Det Nyes liv sammenfalt med 80-tallets finale. Året bød på dramatikk, alpinsport, akrobatikk uten klær, fasadeklatring (VG), lengdesprang, Batman, Barbados og nervekollaps. Men jeg klarte å lure Paul McCartney i Drammen.
97 titler som kom susende hjem til meg på Hovseter i 1988. Helst på CD. Vinyl var blitt det spedalske formatet. Vi byttet nyvinyl mot CD etter kursen fem for én hos importbandittene. Tøft, men rettferdig.
1988 - året for Fred Anton Maier-dansen i Montreux, fiskestangkast i Valdres, kuleregn (litt) i Libanon, marguerita over alt, iransk flørt og tutti-frutti-layouten som var med på å knekke Det Nye. Mye å ta tak i, og alltid en ledig stol på Hovseter.
