BLOGGArkivet
Søk i INNHOLDET
‘Paint It, Black’ fyller 60
Stones’ fineste single? Kanskje. I hvert fall ofte. Onsdag 6. mai er det 60 år siden den ble utgitt i USA. England fulgte uken etter. Og Norge enda noen dager senere. En sommerhit av de aller største, og det perfekte ledsager til “Aftermath”-albumet.
Pink Pop Festival 1979
De tre siste festivalene jeg laget egne reportasjer om i Det Nye var Pink Pop i Nederland, og Knebworth (1979) og Reading (1981) i England. Og Duedalen i Trodnheim i 1983. Jeg gikk fortsatt på festivaler etter det, men foretrakk å kunne gå hjem når det passet meg, ergo uten skrivepress.
Festivaler 1
Del 1 av mine festivalreportasjer. Mye Kalvøya. Årene 1973, 1974, 1975, 1976 og forhåndsomtale av 1977. Dessuten en feiende flott sak om Forumfestivalen i Arendal 1974. Publikum var så opptatt av å være politisk korrekte revolusjonære, at de mobbet Østein Sunde ved å avstå fra applaus. Ikke vakkert.
Del 6 - Dylan er konge!
Sjette og foreløpig siste kapittel i Dylan-serien på yanfriis.no. Nesten alt jeg skrev om Dylan i Det Nye og Vi Menn gjennom en periode på nesten 25 år. Reportasjer, anmeldelser, intervjuer - og selvfølgelig jakten på Dylan, den dramatiske historien om et “Shot Of Love”-diplom som endte i en garasje på Røa. Kapittel seks er en kronologisk reise gjennom platene som kom i 1985-1995, CD-alderens inntog i Dylans diskografi, og litt film.
Del 5 - Bob Dylan snakker!
Dette handler om det såkalte comeback, “Infidels”, sangene som ikke kom med, anført av “Blind Willie McTell”, men mest av alt handler det om en meget fascinerende intervju Dylan ga til Rolling Stone, og som Det Nye kjøpte norsk enerett til. Utrolig interessant lesning ennå i dag, over 40 år senere. Mye av det han sier er faktisk skremmende aktuelt i 2026.
Del 3 - Dylan i norge 1981
1979-81. Dramatiske år. Dylans andre runde som puritanernes Judas. Kristne Bob. Frelste Bob. Og Jesus’ egen Bob. Til å være så utskjelt og stinkbombet må man sannelig si at mannen skapte urovekkende tidløs kunst. I hvert fall om man skal stole på Det Nye, som i en periode omtrent var den eneste trykte publikasjonen i Norge som ga Bob tommelen opp. Ble med tilbake til året da Bob Dylan kom til Drammen.
Del 2 - Signingsferd
Bob Dylan kom til Göteborg, og halve Norge kom på pilgrimsferd. Inkludert meg. Det ble en grenseløs mediahappening, og Dylans status i Skandinavia var fra nå av “superstar”. I Det Nye havnet han på forsiden for første gang. Jeg hadde det som plommen i egget.
John gambler
9. april er “Ticket To Ride”-dagen. Det er noe alle vet. Les alt om singlen, og spill den høyt!
Del 1 - Legenden Bob Dylan
I desember 1976 fikk jeg et oppdrag av min redaktør Rigmor Foss. Om jeg kunne skrive en serie på tre artikler om Bob Dylan? Datteren hennes, Guri, hadde nemlig mast på mutter. Og slik ble Dylan hoffpoeten i Det Nyes redaksjon. Husk at saken er skrevet lenge før Google fantes.
Del 4 - Jakten på Bob Dylan - 1984
Velkommen til jakten på Bob Dylan. Den tok meg i løpet av noen uker fra Oslo til Milano, Verona, Hamburg, Göteborg og København. Alt for et intervju og en diplomoverrekkelse. Diplomet står i dag i en garasje på Røa. Og Bill Graham truet meg med juling.
- Jeg er en liten dinosaur …
En av de snurrigste menneskene jeg har truffet, Jonathan Richman. Konserten på Club 7 var uforglemmelig. De beste platene hans ikoniske.
Footprints in the grass
Nok en ballkasting med AI, en gammel tekst jeg jobbet med for 40 år siden, utkast til en novelle, fikk ny utforming, og ble kledd opp som sang. Mye pirk før tingene falt på plass.
Ikke faan, ikke gå
Nok et forsøk på å leke med saker som jeg ikke har greie på. Synd og skam. En sang.
Bare en ganske alminnelig milliardær
Det ble etter hvert noen møter med Paul McCartney, og her er artiklene som ble resultatet. Fra det semskede penalet han ikke ville signere, via Drammen, Abbey Roads pissoir og Liverpool til en magisk sensommerkveld på Makrellbekken. Dessuten noen bitre ord fra Denny Laine på Club 7.
Da 1984 traff Ulf Lundell
1984 ble et ganske dramatisk år for Ulf Lundell. Han laget en ikke alt for god oppfølger til “Kär och galen” som bare inneholdt coverlåter. Deretter kom han dritings til Oslo, nyutkastet av et ekteskap, og så deppa og bitter at han øste det for en måpende presse.
Sommer, sol og … sammenbrudd
Og The Beach Boys kom til Norge, og alt var ikke såre vel. Dennis fyllesyk, Brian bortreist med kjeften full av pannekaker, en ny plate ute som definitivt ikke var allverden. Ikke allverden i Ekeberghallen heller. Men solen skinte, og det var hyggelig stemning på Ambassadeur hotell.
— Blondie består bare av groupier
Debbie ga meg åndenød. Oslo i august 1978. Og du slette min tid! Intervju og tre LP-anmeldelser.
Legenden om Torstein Flakne (og labbetuss)
Torstein Flakne går aldri ut på dato. Han er en av våre aller beste, og har vært det siden han åpnet ballet med The Kids. Her er hans historie, fra Melhus til St. Louis, slik den ble fortalt i Det Nye i løpet av drøyt ni år. Ukebladet gikk inn på tampen av 1989, akkurat da Stage Dolls befant seg i USA og hadde fått både single og LP inn på Billboard-listen. Mye er skjedd siden den gang. Men Flakne er fortsatt i full vigør, tidvis også med Stage Dolls, og Steinar ble ankermann i Åges Sambandet hele veien frem til og med den triumferende finale-turnéen i 2025. (Foto: Arne Nordtømme)
Ta kontakt
Har du spørsmål om bøker, bestillinger, musikk eller innhold?
Eller vil du dele en tanke, et innspill eller en tilbakemelding.
Alle meldinger blir lest. Jeg svarer så fort jeg kan.
Gjelder henvendelsen en bokbestilling, merk gjerne e-posten med «Bestilling».