BLOGGArkivet
Søk i INNHOLDET
Yan i Kina
Den første av syv Det Nye-artikler om min reise til Kina med Jean Michelle Jarre i oktober 1981. Første kapittel bruker mye plass på å æresskjelle Jarre. Han skulle senere møte meg igjen i Zermatt i Sveits. Da hadde jeg med meg Tor Milde. En betydelig forsterkning. Mer om det en annen gang. Første artikkel tar for seg konsertene i Beijing og Shanghai, og møtet med kinesisk ungdom og generasjonskonflikter anno 1981.
1990 - PANIKKANGST, KJELLERJOGG OG KINESISK AFTEN
Flere muligheter for Bogart-modus i 1990, og jeg tok dem alle. Det var panikkangstens år, men også året jeg traff Chai Ling og ikke minst min blivende kone. Tor spilte en avgjørende rolle også. Men ikke skjønner jeg hvordan jeg greide å anmelde plater samtidig. Rundt oss smuldret den kalde krigen opp, muren falt i Berlin, kulene svirret på Tienanmen.
1989 - Året da jeg fylte 37
Det siste året i ukebladet Det Nyes liv sammenfalt med 80-tallets finale. Året bød på dramatikk, alpinsport, akrobatikk uten klær, fasadeklatring (VG), lengdesprang, Batman, Barbados og nervekollaps. Men jeg klarte å lure Paul McCartney i Drammen.
1988 - glatte sko og lange frakker
1988 - året for Fred Anton Maier-dansen i Montreux, fiskestangkast i Valdres, kuleregn (litt) i Libanon, marguerita over alt, iransk flørt og tutti-frutti-layouten som var med på å knekke Det Nye. Mye å ta tak i, og alltid en ledig stol på Hovseter.
1987 - PØBELSTREKER, VERDENSREKORD i marguerita
1987 - antagelig det mest forrykte året av dem alle - med et lite forbehold for 1988. Derfor er det nok best at jeg velger et harmonisk fotografi av sommer og blomster på Svinesund som illustrasjon. Dette kapittelet har 18 års-grense og høy promille.
1986 - EGEN BOLIG, ANKELBRUDD OG FARVEL STEPHAN REMMLER
Åges vei til Eldorado, Stage Dolls i Alta, benbrudd i Tønsberg, Tor Milde i København, Stephan Remmler i snekavet på Hovseter. Og dessuten Tsjernobyl og Olof Palme. 1986 var sannelig ikke et år å kimse av.
1985 - Fyllikene på Orientekspressen (legendarisk)
Først og fremst: Den legendariske reisen med Orientekspressen (Agatha Christie, eat your heart out!). Men også: Da jeg spilte “Knockin’ On Heaven’s Door” med Stage Dolls, da jeg hevdet at “Take On Me” ikke var en verdenshit. Og ikke minst, da jeg avlyste et intervju med Mark Knopfler, rett for nesen på ham. Min tid var knapp. Jeg måtte til Kypros for å fri. Og bade.
1984 - UNGARSK AFTEN, JAKTEN PÅ DYLAN (og andre historier)
1984 ble ikke storebror ser deg, men de fakket Treholt, og jeg kledde meg ut som ungarer (sammen med John), og la i vei i jakten på Bob Dylan som førte meg til Verona, Milano, Hamburg, Göteborg og København og inkluderte ansikt til ansikt kollisjon på toalettet (som Dylan neppe husker i dag).
Tore Hansen - en mann å minnes
To intervjuer med og noen ord om Tore Hansen. En fin mann som kreften tok, og som hadde så mye mer å gi enn skjebnen og tiden tillot. Jeg var glad i Tore, og nå kom jeg på at han lot meg låne trommemaskinen sin en gang. Merkelig hvordan tankene velger sine egne assosiasjoner.
1983 - Med helikopter til manhattan (og andre grøss)
1983 var et meget begivenhetsrikt år. Jeg ble forsøkt forgiftet på restaurant i New York, jeg var i Køben med Åge, besøkte Ronnie Lane og fikk ny, sprøytelakkert, blåsvart rockabilly-frisyre i London, var på Honky Tonk-tur til Stranda, og bodde nesten i Trondheim til tider.
1983 - Ronnie Lane i London
I 1976 spilte han for tre betalende, Flying Norwegians og meg i Kjeller’n på Chateau Neuf. Vi fikk til og med ekstranummer. Syv år senere møtte jeg Ronnie Lane i hans hjem i London. En kraftig redusert mann midt i sin kamp mot MS (Multippel sklerose), sykdommen som til slutt tok livet av ham i 1997.
1982 - Stones eller Liseberg?
Stones kom til Nya Ullevi, og Inge og jeg tok tømmerrenna på Liseberg. Hver sin smak. Dagen etter var det VM-fotball på TV. Vi valgte bort Stones. Jeg har dessuten aldri tatt kokain, men jeg feide sannelig bordet med et nys - og måtte løpe for livet.
Neil Young Drammenshallen 1982
Kaos og arroganse i popbransjen, velkommen til Neil Youngs verden, koreografert av manager Elliot Roberts. Pressen ble holdt på pinebenken en hel dag, intervjuavtaler ble foreslått og avlyst i ett sett, så var det konsert med volumet på 12, og full fart tilbake til Oslo. 10 minutter fikk vi. Så var det over. Og borte var han. To minutter senere banket Adresseavisen på.
1981 - Kinasyndromet
1981 ble et eventyrlig år da jeg fikk muligheten til å tilbringe tre uker i Kina. Fortsatt et lukket land den gang. Opplevelsen kan nesten ikke beskrives. Men jeg forsøker. Alt annet som skjedde havnet i skyggen. Bob Dylan i Oslo, Readingfestivalen, oppløsningen av Kjøtt, rødbetkaker. Barneskirenn.
1980 - tilbake til fremtiden
Det første 80-året ble høydramatisk. For meg begynte det på en måte med Paul, nyarrestert i Japan, og siden ganske imøtekommende i Abbey Road (inntil han pisset i veggen), og året sluttet med John, skutt ned og drept i New York i desember. Alt dette og intervjuer med Zappa, Cohen og Young Lords.
1979 – Gøyal tobakk og andre verdensbegivenheter
Veldig begivenhetsrikt år. Man kan ikke si annet når man får møte Mick Jagger, The Who, Frank Zappa (igjen), ABBA, tærne til Mick Jones og ikke minst selveste Paul McCartney - i Liverpool til og med! Da tåler man å ta på seg Sorkne-masken og slå et slag for Shaun Cassidy i ny og ne.
1978 - den lange veien mot fast jobb
1978 - årets da Costello-sveisen var det neste nye, bare ikke for meg. Herrefrisørene i Sørkedalsveien omgjorde meg til bulgarsk restaurantmusiker. Bortsett fra det, et begivenhetsrikt år. Høydepunktene: Møtene med Bob Marley og Iggy Pop, og Bob Dylans to konserter i Göteborg.
1977 – HA DET BLINDERN, GI MEG PLATER, GI MEG ROCK’N’ROLL
Året da Det Nye reddet meg fra å morkne på Blindern og anlegge bunad. Sex Pistols i Norge, Zappa i Norge, Dr. Hook og Slade, det var ikke måte på. Linker til spillelister og Zappa-intervjuer er inkludert.
1976– DA SIGMUND HOFTUN FIKK LYST PÅ BRENNEVIN (og andre historier)
1976 bød på Neil Young og 10cc og Rod Stewart i Oslo. Det var også året da “Blomster ved graven” ble refusert (noe som ikke stopper meg fra å sitere friskt i dette kapittelet), og jeg fikk kjæreste, begynte på Blindern og trodde at James Last skulle bli mitt siste intervjuobjekt. Livet som akademiker begynte. Alt var timet og tilrettelagt. Det Nye ville noe annet.
1975 - mysterier, method acting og “blomster ved graven”
Etter et dramatisk år med mye method acting og utradisjonell konduktørvirksomhet var det godt å tilbringe en munter jul med familien i Halden. Her en lidende forfatter in character sammen med sin mor, mormor, morfar og bror Mikkel.
Ta kontakt
Har du spørsmål om bøker, bestillinger, musikk eller innhold?
Eller vil du dele en tanke, et innspill eller en tilbakemelding.
Alle meldinger blir lest. Jeg svarer så fort jeg kan.
Gjelder henvendelsen en bokbestilling, merk gjerne e-posten med «Bestilling».