21. desember

På Østlandet har sneen valgt å utebli i disse førjulsdagene. Men julepolitiets private fotoalbum inneholder god dokumentasjon på at juler kan være riktig hvite også på Røa. Det minner ham forøvrig på ganske brysomme oppgaver som han i øyeblikket er forskånet fra å måtte utføre.

Dagens ord handler om en av søylene i julen:

Julekortets magi

Det er få ting som rammer oss like hårdt
Som det at vi ikke får julekort
Så om du vil la tradisjonen få leve
Skriv noen selv, styrk din jule-CV
Og vit at du gleder dine beste venner
Og kanskje endog noen som du knapt nok kjenner

Straks har du satt det hele i gang
Neste år vil du høste og fylles med sang
Kort kan du kjøpe – eller lage dem selv
Du får fint laget ti i løpet av en kveld

Bruk barn som tusser og din kone som lotte
Og steng for all del onkel Einar inn i kottet
Ha en printer som virker og ferske patroner
Og glanset papir og kokosmakroner

Det siste fordi det gjør deg så blid
Da slipper du et besøk av vårt julepoliti

Innspillingen er ene og alene skapt av Hans Petter Schevik og Bjørnar Sørensen (som julepolitiet takker oppglødd) - alliert med Suno. Teksten er min.

Julepolitiet tar bladet fra munnen

Inspirert av et innsendt spørsmål om komfyrproblemer i julestrien, tar julepolitiet i dag bladet fra munnen og foretar et brått og uventet angrep på pinnekjøtt og den såkalte “juletorsken” (som er en konstruksjon). Dette fordi han ønsker å redusere risikoen for at naboer som gjør sin landsplikt ved å hjelpe sin komfyrhavarerte neste, påtvinger de ulykkelig vond mat uten snev av julehøytid i seg. En neve pinnekjøtt på en reservetallerken (som det kanskje er gått et skår av) vil gjør vondt verre og peker jo regelrett nese av juleforventningene om ribbe, pølse, rødkål, medister, nykokte ringerikspoteter, rosenkål, tyttebær og selskapserter. Man har ikke lyst til å gnage på kravebenet til en sau fra Vestlandet da.

Det meldes fra julepolitiets kjøkken at etatens riksjulelotte i går innkalte et par nødlotter, og fikk fylt opp julepolitiets kakeboks med krumkaker. Disse er blant julepolitisjefens favoritter, særlig om de lades med noen skjeer nypisket multekrem. Julehelgens store beskytter, som han jo er, brøt nesten ut i tårer ved synet av de gylne krumkakene og foretok en rekke nødvendige smaksprøver, som alle ga godkjent resultat med bud på en porsjon til, som er høyeste karakter i det lille, men svært aktive krumkakemiljøet.

Noen spør om det er tillatt å danse i julen. Det er det selvfølgelig. Men ikke på julaften. Da nøyer man seg med rolig sideforlytning rundt julegranen. Knipsing og tilløp til rullende hoftebevegelser under gangen rundt treet, medvirker bortvisning og akevitt-stopp. Vi tenker da selvfølgelig på tildragelsen med en i overkant yr onkel Einar julen 2019, da han viklet seg inn i ledningen og ropte "timber!" i det treet gikk over ende sammen med en oldemor fra Farsund og tante Edels nå gråtende nevø Tobben - og onkel Einar selv. Som man skjønner, gangen rundt juletreet skal avvikles på en behersket måte, og man synger minst fem vers av hver sang. Nynning ikke tillatt. Forsanger med et lite sanghefte klippet ut av et ukeblad fra 1962, tillates under tvil.

Eksempel gang rundt juletre. En svært ung riksjulepolitisjef (merket med rød sirkel) er tydelig preget av stundens alvor, men kan, som vi ser, tredje vers. Onkel Einar skapte uro i rekkene da han plutselig byttet kjøreretning og kolliderte (vennlig, men svært grundig) med tante Gudrun, som han kalte sin “skjønne lerke”, noe onkel Arve slett ikke satte pris på da han var den skjønne lerkens ektemann. Julepolitisjefen har ingen forklaring på hvorfor han gikk i kortbukser på selveste julaften.

Julepolitiet er fortsatt meget oppbragt etter at en flirende unge Venstre-gutt sto frem i VG desember for et år eller to siden og syntes at norsk jul ikke er noen tradisjon. Det bør snarest bli en årlig tradisjon at denne kjekkasen tildeles kokos og franske mansjetter og jages rundt granen på Universitetsplassen med kjepp av en tropp slumsøstre. På julaften foreslår julepolitiet tvangsforing med Snurring og Sanasol mens en LP-plate med Sølvguttene avspilles (svært høyt og i sin helhet – begge sider!) på 45.

Et sjeldent bilde av Julepolitiaspiranten på sin første elefant. Denne var, som man ser, 30 meter høy og utstyrt meg krigsmaling. Den fremtidige julepolitisjefen holder seg fast så godt han kan, men er ikke i stand til å ringe med bjellen og rope Ho! Ho! samtidig. Det gir som kjent trekk og anmerkning. Lokalbefolkningen virker betenkt.