BLOGG
Søk i INNHOLDET
1956 - på rømmen, dåpen og Prinsdal
Slik gikk det til at jeg ble gutten som husket sin egen dåp, jeg gikk opp til døpefontet på egne ben, fire år gammel, preget av stundens alvor, og ble våt i håret, akkurat som lille Jakob på ti måneder. Han ble døpt Friis, og jeg Calmeyer. Det siste fordi min stefarfar nektet min stefar å adoptere meg og gi meg navnet Friis. Den navneforandringen kom ikke til før min stefarfar var død. Damen på bildet er ikke min mor, men hushjelp Birthe fra Danmark.