Ikke faan, ikke gå

Ikke faan, ikke gå

Ikke faan, ikke gå

Toget sto på Oslo S
Jeg kom for sent, var under press
og alle sutret og mente jeg hadde sveket deg
Taxien sto fast i operatunnelen
Jeg kunne like gjerne tatt kvelden
Men ikke faan, ikke gå
Jeg kan’ke la det glippe nå

Må ha deg, må ha deg
Må ha deg mer enn tusen stjerner glitrer
Å dæven som jeg må ha deg

Mørket er en endeløs strekning
du vil ringe noen, men er uten dekning
og ingen, absolutt ingen vil deg egentlig noe godt
Jeg var bundet og likevel fri
jeg kunne snu meg vekk og gå forbi
Alle brutte løfter, det smerter så
Jeg kan’ke la det glippe nå

Må ha deg, må ha deg
Må ha deg mer enn tusen stjerner glitrer
Å dæven som jeg må ha deg

Om skjebnen ga meg gode kort
så ville jeg tatt hele potten
men du og jeg vet at jeg kom til kort
et kryp i rennestenen, tvers igjennom råtten

Brosten under redde ben
jeg fant en sigarett og tente den
et vindu sprang opp, gardinene blafret
Det var noen i byen som ønsket meg bort
Hjertet hamret, jeg måtte tenke fort
Et rop fra et portrom hørte jeg nå
«Du kan ikke ta hva du ikke kan få»

Må ha deg, må ha deg
Må ha deg mer enn tusen stjerner glitrer
Å dæven som jeg må ha deg

Nå sitter jeg på en brisk og fryser
og innser at livet ikke er for pyser
Hun svek meg den natten, og jeg gikk i fellen
Det var jeg som førte kniven,
Og det var han som tok smellen
Men det var hun som gikk fri og nå er forsvunnet
Spillet er over, hverken tapt eller vunnet

Måtte ha deg, måtte ha deg
Måtte ha deg mer enn tusen stjerner glitrer
Å dæven som jeg ikke fikk deg