1976 bød på Neil Young og 10cc og Rod Stewart i Oslo. Det var også året da “Blomster ved graven” ble refusert (noe som ikke stopper meg fra å sitere friskt i dette kapittelet), og jeg fikk kjæreste, begynte på Blindern og trodde at James Last skulle bli mitt siste intervjuobjekt. Livet som akademiker begynte. Alt var timet og tilrettelagt. Det Nye ville noe annet.