1954 - Krøller, tanter og Ole Aleksander Filibom-bom-bom
Familien: Hesten fikk jeg til jul. Jeg har den ennå. Jeg har også stolene og sofaen. Sistnevnte er egentlig oppgitt og lever i garasjen. Stolene er heller ikke mye i bruk lenger. Fra venstre: Bipan, mamma, Momo, krølltopp og onkel Jørgen. Min mormor (Momo) tok sikkert bildet med stativ og utløser. For søren, jeg har den puten også! (Foto: Sigrid Tholander)
Det første ordentlige barneåret mitt - i den forstand at jeg kunne gå og springe og snakke og bedåre voksne damer med mitt strålende uskyldsblikk og mine viltre krøller. Nesten alltid blid - og en mester på potte. Erindringene fra året er dessverre dunkle og svevende. Jeg vet vi bodde i Skåne og at innkomsten til min pappa, kunstmaleren, var mager, og at det kunne vanke tilskudd fra omsorgsfulle bondefamilier i nabolaget.
Donald hadde allerede gjort sin entré. Jeg elsket det bladet. Jeg elsket å sitte på potte også. Var skikkelig god … og nesten alltid blid. (Foto: Sigrid Tholander)
Min mor, som var like malerutdannet som ham, la vekk sine pensler, hun hadde hendene fulle med meg. Faktisk skulle hun ha hendene fulle med den ene etter den andre av sine guttebarn helt til vi passerte 1970, og hun så smått begynte å male igjen. Da var hun blitt en frustrert husmor i Bærum som ikke lignet på noe av det hun hadde villet bli da hun var en ung bohem med en vakker bohemkjæreste som het Gösta.
Så i 1970 startet endelig fase 2 i kunstmaleren Karin Friis' (tidligere Calmeyer, og enda tidligere Tholanders) liv. Og den fasen varte livet ut. Men det er en annen historie. I 1954 ga hun sakte opp, og innfant seg med den tids kjønnsroller - som også gjaldt blant bohemene.
Vi spiste grus og kråker. Og det trekkfulle huset duftet av linolje og terpentin, og gjenlød av hundebjeff og barnelatter. Jeg stabbet omkring i rommene, men hadde en mindre verden å boltre meg i enn de voksne da adgangen til de skumlere rommene var blokkert av malerier i stort format, klemt på plass i døråpningene. Dit, men ikke lenger.
Min mormor var fotograf, og hun etterlot seg flere kofferter stappfulle av bilder, ikke bare fra min, men også fra min mors og til og med fra sin egen barndom i Sandviken i Bergen. Billedmaterialet er stort og omfangsrikt, og jeg vet ikke navnet på halvparten av ansiktene som myser alvorlig mot kamera. Men jeg gjenkjenner absolutt meg selv når jeg opptrer i billedhaugen, og det gjør jeg ofte - i alle barnealdre og fasonger.
Det som slår meg er hvor få bilder som finnes fra Skåne, og hvor mange som er tatt i Oslo. Hos mine besteforeldre, selvfølgelig, men også hos min mors elskelige tanter Dagny og Aslaug, som levde sammen livet ut som ugifte, men i et rollemønster som passet deres personligheter som hånd i hanske. Dagny varm, kjærlig, kjøkkenglad, myk og god, et vidunderlig vesen som strålte av sviskekompott (med fløte), omsorg og kvinnelighet. Aslaug, streng, knapp, sarkastisk og alltid opptatt med å løse kryssord eller legge kabal, maskulin på en munter, selvironisk måte, hun var egentlig like elskelig som sin søster, øynene avslørte henne.
Jeg tegnet et dødningehode med kulepenn bak på gyngestolen hennes. Den står i min stue nå. Hun oppdaget det aldri. Tror jeg, da.
Hos disse søstrene i Grefsenveien 21 C var jeg mye som barn. Allerede som bitteliten lot de meg kjøre heisen i bygningen på egen hånd. Den luktet tungt av innestengt luft, elektrisitet og maskinolje. Den hadde en vrien grind og skranglet fælt mens den gikk.
Nabolaget: Selvfølgelig er dette Grefsenveien, det kan alle se. Og tantene mine bor på den andre siden av gaten.
I bakgården var det noen som holdt høns. Husk, dette var 50-årene. Senmiddelalderen. Fra stuevinduet kunne jeg se ned i Grefsenveien hvor trikken kom klemtende, og rett på den andre siden av gaten, fasade etter fasade av lave boligblokker, til forveksling lik dem Johan Vestly tegnet i bøkene om Ole Aleksander Filibom-bom-bom. Jeg tror høyhuset med melkebutikken lå litt lenger opp i gaten. Jeg er fortsatt sikker på at akkurat denne strekningen av Grefsenveien var Ole Aleksanders tumleplass. Jeg håpet å få et glimt av ham, og voktet gårdene på den andre siden av gaten med falkeblikk.
Helt til venstre: Her løp Ole Aleksander og vennene hans. Midten: Melkebutikken, helt sikkert. Til høyre: Inngangen til tantene mine. Det var bare å ta heisen opp.
Tantene hadde et skikkelig dypt badekar. Det beste jeg hadde sittet i noen gang. Det fylte de nesten helt opp med vann som var akkurat så varmt at man måtte bruke litt tid på å sette seg ned. Så kunne man gjerne bo der, så deilig var det. Vannet var klart og smakte emment, likevel måtte jeg smake. Og så ble det plutselig kaldere, og så måtte man opp.
Jul med oldemor: Oldemor og morfar Bipan julen 1954. Min mors hender er også med, ser jeg. (Foto: Sigrid Tholander)
I 1954 levde min oldemor ennå. Min mor elsket farmoren sin over alt på jord. Hun var stor, blid og vennlig - men skrøpelig til bens. Om natten når jeg overnattet hos Grefsen-tantene, kunne jeg ane siluetten av henne. Sengen hennes virket høyere enn de andre sengene, og hun lå støttet opp på puter. Jeg tror ikke hun sov så mye, for hun merket alltid hvis jeg våknet. Da hvisket det fra veggen: - Får du ikke sove, gutten min? Og så fortalte hun meg historier, med lav hviskende stemme, til jeg sovnet igjen.
En dag var hun borte.
Det jeg har skjønt av disse erindringene og det store tilfanget av fotografier, er at min mor nok følte seg fanget av livssituasjonen sin. Hun var bare 20 da hun ble gravid med meg, og 21 da jeg ble født. Alle hennes drømmer ble på en måte feid vekk med ansvaret for en liten gutt. Det var ikke så lett å få livslykke og plikter og kunstnerambisjoner og kjærlighet til å samhandle når man ingen penger eide og måtte ta til takke med å spise grus og kråker.
Følgelig brukte hun sine foreldre på Ljan og sine tanter på Grefsen som barnevakter. Hun trengte sårt til pusterom. Dessverre kompliserte avstandene alt. Man kunne ikke bare sette seg på toget til Oslo hver gang det buttet i mot. Dyrt var det også.
Plutselig husmor: Det er ikke så lett for bohemer plutselig å bli husmødre med ansvar for små snørrunger som alltid har lyst på is. Her min unge mor (22), nyklippet og tapper, i ferd med å oppgi karrieren som kunstmaler. For en stund. Peisen til mine besteforeldre er lett gjenkjennelig. (Foto: Sigrid Tholander)
Av og til kom mine besteforeldre på besøk i Skåne. Men ikke ofte. Det ser jeg av mangelen på bilder derfra. Dessuten sørget min mormor alltid for at Gösta tilfeldigvis havnet utenfor billedrammen. Og kom han med, sørget hun like nøye for at han ble uskarp ved å tilte kamera. Det finnes bare ett foto av min mor og Gösta fra bryllupet deres i Mosseveien 241. Det er påfallende uskarpt. De resterende bildene er kun av min mor. De er til gjengjeld knivskarpe og helt korrekt belyst. Jeg har to bilder med Gösta fra Skåne tatt i 1955. Begge er hoppende uskarpe,
Akk, slik kan man tenke bakover, og slik løp dagene, det året da Elvis Presley debuterte med "That's All Right".
Musikk 1954
1954 var det siste året før rock’n’rollen kom skrallende og begynte å endre markedet. NME-listene viser et britisk singelmarked dominert av filmmelodier, sentimentale ballader, lett, klassisk musikk, korinnspillinger og vokalister med røtter i mellomkrigstidens underholdningstradisjon. Akkurat som året før. Amerikanske artister dominerte fortsatt, men flere britiske navn – Eddie Calvert, David Whitfield, Winifred Atwell og Vera Lynn – markerte seg også. Britene var alltid patrioter, men hadde et mindreverdighetskompleks for amerikansk populærmusikk..
Går man gjennom de britiske hitlsitene for året, skiller fem innspillinger seg ut:
«Secret Love» – Doris Day ★★★★★★
Fra filmen Calamity Jane ble «Secret Love» årets mest slitesterke suksess. Den lå ni uker på toppen av NME-listen, en bedrift bare det, og den eier fortsatt menneskeøret. Få kan motstå lyden av Doris Day når hun tar tak og går elegant inn i refrengets doseringer i “Secret Love”. Da lød hun betydelig mer uskikkelig enn sin glatte og tekkelige image.
Doris Day kombinerte teknisk kontroll med en sjelden følelsesmessig troverdighet. I en nekrolog i The New Yorker ble nettopp «Secret Love» fremhevet som øyeblikket hvor hennes stemme løftet seg fra filmens uskyldige tone til noe langt mer hjerteskjærende og personlig.
Innspillingen representerer høydepunktet for Hollywood-musikalens innflytelse på de britiske listene. Det er en stor, melodisk ballade med gradvis oppbygning og et refreng som tar av i en følelsesmessig forløsning.
Full pott og en glitrende sekser.
«Cara Mia» – David Whitfield with Mantovani ★★★★★
«Cara Mia» lå ti sammenhengende uker på toppen av den britiske singellisten. Den gjorde det også sterkt på det amerikanske markedet. Så sterkt at David Whitfield ble den første mannlige britiske vokalisten med en millionselger i USA.
Whitfield var en av populærmusikkens store tenorer – en artist som brakte operaens virkemidler inn i det kommersielle markedet. Mantovanis orkester ga innspillingen et bredt, romantisk lydbilde, perfekt tilpasset tidens smak.
«Cara Mia» kan i dag virke svulstig, men den illustrerer bedre enn noe annet hvor sterkt publikum fortsatt reagerte på breial vokal og dramatisk orkestrering før rockens gjennombrudd.
Et praktfullt tidsdokument. Ikke like tidløst som «Secret Love», men enormt betydningsfullt.
«Oh Mein Papa» – Eddie Calvert ★★★★(★)
Eddie Calverts trompetversjon av den sveitsisk-tyske melodien «O mein Papa» åpnet året med ni uker på førsteplass. Innspillingen var den første britiske nummer én som ble spilt inn i Abbey Road Studios og ble også en stor amerikansk hit.
Sangen stammer opprinnelig fra den sveitsiske musikalen Der schwarze Hecht og handler om en datter som minnes sin avdøde klovnefar. Calvert gjorde melodien til en instrumental tåreperse der trompeten bærer hele følelsesinnholdet.
Mange omtaler innspillingen som et av de tydeligste eksemplene på den sentimentale etterkrigssmaken. Den var samtidig et teknisk gjennombrudd for britisk plateproduksjon.
I dag fremstår den som et produkt av sin tid, men den historiske betydningen er udiskutabel.
«The Happy Wanderer» – Obernkirchen Children’s Choir ★★★★
Dersom man ønsker å forstå britisk populærmusikk før rock’n’rollen, er denne innspillingen nesten obligatorisk. Et tysk barnekor som synger en enkel vandresang ble en av årets største sensasjoner og holdt seg i toppsjiktet i månedsvis.
Populariteten skyldtes delvis BBC-programmer og en generell etterkrigslengsel etter uskyld, fellesskap og optimisme. Musikalsk er den enkel, nesten naiv, men den fanget tidsånden på en måte få andre innspillinger gjorde.
Mer kulturhistorisk viktig enn kunstnerisk stor.
«Hold My Hand» – Don Cornell ★★★★(★)
Da «Hold My Hand» nådde toppen høsten 1954, markerte den kulminasjonen av den amerikanske croonertradisjonen som hadde dominert listene siden krigen. Sangen toppet listen i fire uker og vendte senere tilbake til førsteplassen.
Den omtales gjerne som en klassisk amerikansk romantisk ballade – elegant, velarrangert og fremført med den varme, sikre stemmen som gjorde Don Cornell til en betydelig plateartist i første halvdel av 1950-årene.
Den peker samtidig bakover. Bare få måneder senere skulle Bill Haley dukke opp på den britiske listen med «Shake, Rattle And Roll», og da ble ingen ting det samme igjen.
Oppsummert:
1954 fremstår som et overgangsår. På overflaten domineres listene av filmmelodier, sentimentale ballader, kor, novelty-innspillinger og orkesterarrangementer. I desember dukker tegnene på en ny tid opp. Bill Haley entrer listen med «Shake, Rattle And Roll», og de første amerikanske rhythm-and-blues-påvirkningene blir synlige.
Nå var det ingen vei tilbake.
USA
Mens britene kjøpte tøysemusikk og sentimentale blødmer, var fundamentet for rock'n'roll allerede i ferd med å bli støpt på amerikanske rhythm-and-blues-lister, i lokale radiostasjoner og i små regionale plateselskaper. 1954 er derfor et av de mest avgjørende årene i populærmusikkens historie – ikke fordi rocken dominerte salgslistene, så langt i fra, men fordi genrens grunnsten ble lagt.
De fem viktigste amerikanske rock- og R&B-innspillingene i 1954:
«That's All Right» – Elvis Presley ★★★★★★
Elvis' debutsingel på Sun Records ble spilt inn 5. juli 1954. Dette er platen. Dette er øyeblikket. Av mange omtalt som den første egentlige rock'n'roll-platen.
Det revolusjonerende var ikke sangen i seg selv – Arthur Crudup hadde spilt den inn allerede i 1946 – men måten Elvis, Scotty Moore og Bill Black blandet country, blues og hillbilly på. Sam Phillips forsto umiddelbart at dette var noe nytt. Elvis bare går rett i strupen på sangen og finner opp seg selv. For en stemme, for en frasering, for en villskap - og likevel, total kontroll.
«Shake, Rattle And Roll» – Big Joe Turner ★★★★★★
Dersom én plate kan kalles broen mellom rhythm & blues og rock'n'roll, er det denne. Jesse Stones sang ble spilt inn av Joe Turner i februar 1954 og gikk til topps på Billboards R&B-listen. Dave Marsh plasserte den senere blant de aller viktigste singlene i rockhistorien.
Bill Haleys versjon solgte mer og nådde flere, men Turners original er råere, mer erotisk og langt nærmere selve kilden til rock’n’rollen.
«Rock Around The Clock» – Bill Haley & His Comets ★★★★★★
Platen ble faktisk utgitt i 1954, selv om den først eksploderte internasjonalt året etter gjennom filmen Blackboard Jungle. Regnes som den første rock'n'roll-platen som virkelig nådde massene.
I 1954 var den ennå bare et varselskudd. I ettertid er det vanskelig å overvurdere betydningen. Jeg bodde i et møblert hjem, men det skal de sannelig ha, min mor og far, denne platen snurret på deres 78-grammofon. Den levde side-om-side med de kule jazzplatene. Og mamma danset.
10 år senere, på Prinsdal, fant hun den mellom noen tidsskrifter i en gammel trekiste. Jeg var i Beatles-modus, og syntes det var rare greier. Men det svingte. Og hun danset igjen. Hun oppsøkte noe inne i seg som jeg ikke forsto da. Noe som gjorde litt vondt. Men hun smilte. Og hun kunne teksten. Den og Edith Piafs “Non Je Ne Regrette Rien”. Når hun spilte dem var hun langt borte. I Borrby, vil jeg tippe, eller kanskje Porsgrunn, og i en ung rebelsk pike som hadde hele verden foran seg. Nå satt hun fast på Prinsdal.
Den høsten falt Bill Haley ned fra stuebordet og brakk i to. 78-plater var skjøre greier.
«Sh-Boom» – The Chords ★★★★★
Doo-wop-gruppen The Chords skapte en av de første store crossover-suksessene mellom svarte og hvite. Platen ble en av årets største R&B-hiter og regnes som en sentral byggestein i rockens utvikling. Det er lett å høre hvorfor. Harmoniene peker frem mot både Motown, vokalgrupper som The Platters og den tidlige rock'n'rollen.
«The Things That I Used To Do» – Guitar Slim ★★★★★★
Denne er mindre kjent, men har mytisk status blant kjennere. Billboard omtaler den som en av de mest innflytelsesrike platene i utviklingen av soulmusikk og elektrisk gitarbasert rock. Guitar Slims gitarlyd og teknikk og intense vokal peker direkte mot B.B. King, Otis Rush, Buddy Guy, Eric Clapton og Jimi Hendrix.
Andre viktige 1954-utgivelser
«Work With Me Annie» – The Midnighters
«Money Honey» – The Drifters
«Honey Love» – The Drifters
«I'm Your Hoochie Coochie Man» – Muddy Waters
«Just Make Love To Me» – Muddy Waters
«Earth Angel» – The Penguins
«Goodnight Sweetheart, Goodnight» – The Spaniels
«Gee» – The Crows
Det er musikken som fødte rock'n'roll, doo-wop og moderne rhythm & blues.
Man kan si at 1954 var året da fremtiden allerede var begynt i USA, mens Storbritannia fremdeles levde i etterkrigstiden.
Ironisk nok skulle mange av de amerikanske platene fra 1954 få større historisk betydning enn de britiske bestselgerne. I ettertid er «That's All Right», «Shake, Rattle And Roll», «Rock Around The Clock», «Sh-Boom» og «The Things That I Used To Do» viktige, ja, helt sentrale innspillinger. Du finner ikke mange slike blant salgssuksessene i NME det året.
Spillelisten for 1954
Spillelisten på Spotify heter "1954 England NME Complete" og inneholder alle singlene som debuterte på TOP 20 i New Musical Express det året. En kolossal mengde hits, kronologisk plassert. Søk på "1954 England NME Complete" eller klikk på linken under. Vær klar over at jeg har jukset inn de to SUN-singlene Elvis ga ut dette året. De er plassert der i kronologien hvor de ville dukket opp om de var blitt hits i England. Det gir spillelisten en artig dimensjon.
1954 i et nøtteskall
1954 var på mange måter året da verden begynte å vise moderne takter. Den kalde krigen hardnet til, kolonirikene slo sprekker, fjernsynet tok steget inn i folks stuer, ungdomskulturen fikk sin første elektriske puls – og atomalderen gikk fra teori til daglig realitet. Europa var i gang med sin gjenoppbygging, bulldozerne tok fatt på ruinene.
Januar
USA er tidlig ute med den kulturhistoriske milepælen: Farvefjernsyn.
Året startet med teknologiske og kulturelle gjennombrudd. I USA begynte regulære sendinger med farvefjernsyn, ren science fiction for europeerne. Den italienske kringkasteren RAI startet sine sendinger. IBM demonstrerte sammen med forskere ved Georgetown University et datasystem som automatisk oversatte russiske setninger til engelsk. Historiens første offentlige demonstrasjonen av maskinoversettelse.
Demonstrasjonen fant sted 7. januar 1954 i New York, og systemet oversatte rundt 60 forhåndsutvalgte russiske setninger ved hjelp av et begrenset ordforråd og faste grammatiske regler. Datamaskinen som ble brukt var en IBM 701. En primitiv start på noe som langt senere skulle bli kunstig intelligens og automatisert språkbehandling.
Den 21. januar ble den atomdrevne ubåten USS «Nautilus» sjøsatt i Connecticut. Vartøyet kunne operere under vann i ukevis eller måneder uten å måtte opp til overflaten. Samme måned styrtet et britisk Comet-passasjerfly i Middelhavet på grunn av metalltretthet. Katastrofen ble et vendepunkt i moderne flysikkerhet.
I Norge ble prisreguleringen fra krigsårene opphevet, og de første fjernsynsbildene ble sendt fra Tryvann i Oslo. Fjernsynet var ennå en kuriositet, men fremtiden var synlig.
Anne-Cath utløser i januar moralsk raseri over hele landet etter å ha avslørt i Barnetimen at alle barn ligger i mammas mage før de blir født. I hvert fall gjør søsteren til Ole Aleksander Filibom-bom-bom det. Sivilisasjonen slik vi kjenner den var i ferd med å kollapse. Utklippet er fra NÅ i mars 1954.
Februar
Vietnam begynte for alvor å bli et internasjonalt spørsmål. President Dwight D. Eisenhower advarte mot amerikansk innblanding, samtidig som USA økte den militære støtten til Frankrike. Eisenhowers ord var forsiktige, men de avslørte hvor viktig Sørøst-Asia allerede var blitt i den kalde krigens strategiske tenkning.
I Pittsburgh startet den første massevaksinasjonen mot polio. Sykdommen var en av samtidens store redsler, og vaksinen ga millioner håp om et tryggere liv for barna sine.
Den 25. februar styrket Gamal Abdel Nasser sin posisjon etter militærkuppet mot kongedømmet året før. Han ble statsminister og snart den viktigste arabiske lederen i regionen.
I Norge vakte Nortraship-dommen sterke følelser. Krigsseilerne tapte saken om det hemmelige fondet med tilbakeholdt hyre, noe mange oppfattet som et svik mot dem som hadde risikert livet under krigen.
Mars
Den 1. mars detonerte USA hydrogenbomben «Castle Bravo» på Bikini-atollen. Sprengkraften ble langt større enn ventet, og radioaktivt nedfall rammet blant annet den japanske fiskebåten Daigo Fukuryū Maru. Hendelsen skapte global frykt for atomvåpen og radioaktivt nedfall.
Samtidig begynte slaget ved Dien Bien Phu i Fransk Indokina. Viet Minh-styrkene under general Võ Nguyên Giáp omringet den franske befestningen som lå i en skålformet dal omgitt av fjell og åser. En enorm taktisk tabbe av franskmennene, som ga sin motstander overhøyde. Dårlig vær minimaliserte flystøtten. De var totalt omringet og sjanseløse. Slaget utviklet seg raskt til et symbol på kolonimaktenes sammenbrudd.
Ydmykelsen: 13. mars–7. mai – Slaget ved Dien Bien Phu. Det avgjørende slaget i den første indokinesiske krig endte med tap for Frankrike. Her marsjeres restene av kolonimaktens hær til fangenskap. (Foto: Wiki)
I USA utfordret TV-journalisten Edward R. Murrow senator Joseph McCarthy i programmet See It Now. Det markerte begynnelsen på slutten for McCarthy-periodens antikommunistiske heksejakt.
I Norge ble 16 måneders verneplikt innført, og Bjørnøya-ulykken, da et norsk sjøfly med forsyninger styrtet under innflyging til værstasjonen på Bjørnøya, minnet på hvor risikofylt livet var i nordområdene.
April
I april lanserte Eisenhower den såkalte «dominoteorien»: Dersom ett land kom på kommunistenes hender, ville nabolandene følge etter som dominobrikker. Denne tankegangen kom til å prege amerikansk utenrikspolitikk i flere tiår.
Senator McCarthy startet sine høringer mot den amerikanske hæren, men opinionen begynte å vende seg mot ham. Samtidig trådte FNs flyktningkonvensjon i kraft og la grunnlaget for moderne asylrett.
Kulturelt var måneden bemerkelsesverdig. Akira Kurosawas De syv samuraier hadde premiere i Japan, og Bill Haley & His Comets spilte inn «Rock Around the Clock». Ingen visste ennå at sangen snart skulle utløse rockerevolusjonen.
Mai
3. mai – Asbjørn Sunde (til høyre) og Erling Nordby dømmes for landsforræderi for spionasje til fordel for Sovjetunionen.
Den 7. mai kapitulerte Frankrike ved Dien Bien Phu. Nederlaget knuste den franske kolonimakten i Indokina og varslet slutten på det europeiske koloniveldet i Asia. CIA fulgte nøye med.
Bare ti dager senere erklærte USAs høyesterett raseskilte skoler grunnlovsstridige i den historiske Brown v. Board of Education-dommen. Det var et avgjørende vendepunkt i den amerikanske borgerrettskampen.
20. mai - Bill Haley and His Comets’ “Rock Around The Clock” utgis. Bildet viser fra venstre: Joey Ambrose (sax), Dick Richards (trommer) og Bill Haley.
I Storbritannia løp Roger Bannister den første engelske mile under fire minutter – et øyeblikk som fikk enorm symbolkraft i etterkrigstidens tro på menneskelig prestasjoner.
I Paraguay tok Alfredo Stroessner makten gjennom kupp og innledet et diktatur som skulle vare i 35 år.
Juni
I juni begynte McCarthy å falle offentlig. Under TV-overførte høringer stilte advokaten Joseph Welch ham det legendariske spørsmålet: «Have you no sense of decency?» Det traff tidsånden og bidro til McCarthys politiske kollaps.
Verdens første atomkraftverk åpnet i Obninsk utenfor Moskva. Atomkraft ble presentert som framtidens fredelige energi, selv om den samme teknologien også drev våpenkappløpet.
CIA støttet et kupp i Guatemala som styrtet president Jacobo Árbenz. Det ble starten på flere tiår med vold og borgerkrig i landet – et tidlig eksempel på USAs skjulte operasjoner under den kalde krigen.
Den britiske matematikeren Alan Turing døde i juni, sannsynligvis ved selvmord. Først mange år senere ble hans avgjørende rolle i datateknologi og kodeknekking fullt anerkjent.
Juli
Juli ble måneden da den moderne ungdomskulturen ga lyd fra seg.
Den 5. juli spilte Elvis Presley inn «That’s All Right» hos Sun Records i Memphis, og få dager senere ble sangen spilt på radio. Mange kaller det øyeblikket for rockens fødsel.
I Europa vant Vest-Tyskland fotball-VM 3 etter finaleseieren 3-2 over Ungarn i «Mirakelet i Bern». Seieren fikk enorm psykologisk betydning for den tyske befolkningen som fortsatt levde i krigsskam og overformynderi.
Genève-avtalen delte Vietnam i Nord- og Sør-Vietnam langs den 17. breddegrad. Denne midlertidige løsningen la i praksis grunnlaget for Vietnamkrigen.
Samtidig ble Ringens brorskap, første bind av J.R.R. Tolkiens Ringenes herre, utgitt i London.
I Norden trådte den nordiske passunionen og det felles nordiske arbeidsmarkedet i kraft – viktige steg mot den åpne nordiske modellen.
August
Første utgave av Sports Illustrated kom ut i USA, mens flytypen Lockheed C-130 Hercules hadde sin jomfrutur – en maskin som skulle bli en av historiens mest brukte militære transportfly.
I Brasil tok president Getúlio Vargas sitt eget liv etter en politisk krise. Selvmordet rystet landet og gjorde ham til en mytisk figur i brasiliansk politikk.
Vietnamkrigen slik verden senere skulle kjenne den, lå nå latent i delingen av landet.
Og så litt lesestoff fra Arbeiderbladet fredag den 13. august 1954, dagen da jeg fylte 2.
Kriminaliteten florerte som bare det. Men de kriminelle ble lett tatt.
Kinoprogrammet var variert, og det var noe for enhver smak også på revy- og sirkus-hold. Radioen var ikke like gøyal, med man hadde jo høytopplesning av Arne Garborg med Jens Bolling.
September
Et kraftig jordskjelv i Algerie tok over tusen liv. I Japan sank ferjen Tōya Maru i en tyfon. Over 1100 omkom.
NBC sendte den første utgaven av The Tonight Show, som etablerte formatet for moderne talkshows på kveldstid.
William Goldings Lord of the Flies ble utgitt i London – en mørk roman om sivilisasjonens sammenbrudd som skulle bli et av århundrets mest diskuterte verk.
I Norge grunnstøtte hurtigruteskipet DS «Nordstjernen» i Raftsundet. Fem mennesker omkom.
Oktober
Viet Minh tok kontroll over Nord-Vietnam, mens Frankrike begynte tilbaketrekningen fra regionen. CIA fulgte nøye med.
Orkanen Hazel herjet Haiti og USAs østkyst med enorme ødeleggelser. Samtidig annonserte Texas Instruments utviklingen av verdens første kommersielle transistor-radio – en liten oppfinnelse med enorme kulturelle konsekvenser. Nå ble musikken bærbar.
En Regency TR-1 fra 1954. Nå kunne man ha med seg musikken over alt.
Den algeriske frigjøringskrigen startet da FLN gjorde opprør mot fransk styre. Konflikten skulle bli en av de blodigste avkoloniseringskrigene på 1900-tallet.
Vest-Tyskland på vei inn i NATO og dermed tilbake i det gode, vestlige fellesskap.
November
Denne filmen fikk ikke små gutter i Skåne se.
I Japan hadde den første Godzilla-filmen premiere. Monsteret var i realiteten et bilde på atomfrykten som preget tiden etter Hiroshima og hydrogenbombene.
I Egypt ble Mohammed Naguib avsatt, og Gamal Abdel Nasser hadde nå all makt.
Ellis Island i New York stengte som immigrasjonssenter etter flere tiår som symbol på den amerikanske drømmen.
Dow Jones-indeksen passerte for første gang nivået fra før børskrakket i 1929 – et tegn på at etterkrigstidens økonomiske vekst nå hadde utløst stor optimisme i USA.
Desember
Senatet fordømte Joseph McCarthy formelt, og McCarthy-epoken var i praksis over.
Den første Burger King-restauranten åpnet i Miami – et lite tegn på den framvoksende amerikanske fast-food-momsekulturen.
I Boston gjennomførte Joseph Murray verdens første vellykkede nyretransplantasjon mellom levende mennesker. Moderne transplantasjonsmedisin begynte her.
Samtidig fikk Laos full uavhengighet fra Frankrike; det var ikke mye Napoleon igjen i franskmennene.
1954 sto dermed igjen som et overgangsår: mellom kolonitid og avkolonisering, mellom radio og fjernsyn, mellom storband og rock’n’roll, mellom etterkrigstid og moderne konsumkultur. Mange av konfliktene, teknologiene og kulturuttrykkene som kom til å definere andre halvdel av 1900-tallet, fikk sin egentlige start nettopp dette året.
Og hvis du lurte:
John og Paul hadde ennå ikke møtt hverandre. George var fortsatt et barn. Ringo var syk og utenfor skolemiljøene de andre befant seg i. Men alle fire levde i den samme byen, under den samme etterkrigshimmelen, mens rock’n’rollen begynte å ta form på den andre siden av Atlanteren.
Sport, kultur og fred
NOBELS FREDSPRIS
FNs høykommissær for flyktninger (men utdelt i 1955).
BØKER i 1954
Fluenes og ringenes herre er ikke én og samme person. Og Agnar Mykle kaster ikke så mye som en hyssing etter månen. Litteratur, altså … (OBS! Bind 1 og 2 av Ringenes herre kom i 1954, bind 3 i 1955.)
SKØYTE-VM I SAPPORO 16.-17. JANUAR 1954
Storeslem for Sovjetunionen. Boris Sjilkov blir mester foran Oleg Gontsjarenko og Jevgenij Grisjin. Hjallis beste nordmann på 6. plass. Det var hans come-back etter hvileåret 1953. Det gikk bedre i EM med sølv, men Hjallis-dominansen i internasjonal skøytesport var over.
HOLMENKOLLEN 4. OG 6. MARS
Vinnere: Sixten Jernberg, Sverige (15 km), Martin Stokken, Norge (50 km) og Toini Mikkola, Finland (10 km kvinner).
Hopprennet og kombinert avlyst grunnet sterk vind.
NORSK FOTBALL
Fredrikstad blir seriemester i Hovedserien 1953-54 etter å ha slått Skeid 2-1 i seriefinalen.
Skeid blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Fredrikstad 3-0 i finalen.
ENGELSK FOTBALL
Wolverhampton blir seriemester.
West Bromwich slår Preston 3-2 I FA cupfinalen.
Liverpool rykker ned, Everton rykker opp, verden er urettferdig, og George Harrison fyller 11 år.
VERDENSFOTBALL
Vest-Tyskland vinner verdensmesterskapet i fotball, de slår Ungarn i finalen med 3-2 i Bern.
Finalen i fotball-VM 1954. Fritz Walter (Vest-Tyskland), legendariske Ferenc Puskás (Ungarn) og dommer Orlandini.
Julen 1954: Tarzans julenummer gjelds, selv om jeg fortsatt var for liten til å skjønne noe av innholdet. Jeg så neppe Kalle Anka-versjonen av julen til Donald heller. Vi Menn og Aktuell var for de voksne. Uansett var alle disse bladene å få i de norske kioskene den julen.
Alvor i bladhyllene. En av de tristeste åpningene på en Carl Barks-Donald-historie ever. Vi Menn gir tips om jentefiksing i Oslo, og om ikke det skulle være nok anbefaler Nå at du begynner å røke, og da helst Blue Master. Det var tøffe tak på 50-tallet.