BLOGG
Søk i INNHOLDET
1958 - MANCHESTER UNITED-KATASTROFEN OG tysker-ELVIS
Men verdensrommet visste jeg alt om, både fra Donald og fra de stadige sputnik-rapportene som ble heftig debattert blant smårollingene på Prinsdal. Man var umettelig der, selv mødre med krøllruller i formiddagshåret, ble tappet for mulig informasjon om verdensromrakettene, selv om de øyensynlig ikke hadde peiling der de satt og stelte negler og pattet på en Craven med "kork-tupp".
1956 - på rømmen, dåpen og Prinsdal
Slik gikk det til at jeg ble gutten som husket sin egen dåp, jeg gikk opp til døpefontet på egne ben, fire år gammel, preget av stundens alvor, og ble våt i håret, akkurat som lille Jakob på ti måneder. Han ble døpt Friis, og jeg Calmeyer. Det siste fordi min stefarfar nektet min stefar å adoptere meg og gi meg navnet Friis. Den navneforandringen kom ikke til før min stefarfar var død. Damen på bildet er ikke min mor, men hushjelp Birthe fra Danmark.
1954 - Krøller, tanter og Ole Aleksander Fillebom-bom-bom
Det første ordentlige barneåret mitt - i den forstand at jeg kunne gå og springe og snakke og bedåre voksne damer med mitt strålende uskyldsblikk og mine viltre krøller. Nesten alltid blid - og en mester på potte. Erindringene fra året er dessverre dunkle og svevende.
1952-1953: Porsgrunn, Skåne, Mosseveien og Blåmann
Man husker ingen ting fra sine første leveår. Jeg kan riktignok skrape frem ørsmå fragmenter av noe som jeg kanskje erindrer eller kanskje er blitt fortalt. Blant annet fødselsdagen da jeg tok feil glass med Cola, og fikk i meg noen skarpe slurker av en drink.