1953: Stalin, pottetrening og mosseveien
KJÆRLIGHET: Hos mormor og morfar på Ljan i 1953. Hunden Jakkos kjærlighet var grenseløs, og han overlot tålmodig kurven sin til meg. (Foto: Sigrid Tholander)
Det kunne ikke gå i lengden. Mamma fortalte meg om armod, søvnmangel og den umulige kombinasjonen av fabrikkarbeide, malerkunst og familie. Hun skulle liksom holde fortet. Men det var ikke så mye å holde det med. Så de flyttet fra Porsgrunn til Skåne hvor det skulle være optimale forhold for kunstnere og bohemer. Det var det jo ikke. Men de forsøkte. Hadde bare vintrene ikke vært så kalde, og spiskammeret så tomt.
Ute i verden var det ene landet etter det andre begynte å sprenge atombomber. Det var det neste nye. Det samme var Englands dronning, Elizabeth II, som ble kronet i 1953 og eide verdensnyhetene for en stund. Hun var vakker som en Hollywood-stjerne. Det visste jeg ikke noe om da, jeg lå bare i en vugge og veivet, men jeg ble veldig fascinert av fotografiene da jeg noen år senere kunne studere dem i ukebladene. Tenk, en ekte dronning, og hun så ut akkurat som hun skulle. Hun var noe av det peneste jeg hadde sett, etter min mor.
I Tyskland gjæret det, men forsøket på opprør mot de kommunistiske myndighetene i øst, ble øyeblikkelig slått ned av sovjetisk panser. Verden fikk en vekker i Berlin.
Gjære gjorde det også i Indokina. Den franske kolonimakt var i ussel forfatning, mistet Kambodsja og ble utsatt for stadige tilbakeslag i Vietnam. Katastrofen skulle komme i mai 1954 i Dien Bien Phu. CIA holdt skarpt øye med situasjonen. Graham Greene kom til dekket bord da han skrev "The Quiet American".
Populærmusikken var overvektig, krigsgusten og svulstig. Mine foreldre foretrakk jazz og kommunisme. Det var skyer i horisonten. Autoritet, byråkrati og dobbeltmoral kom sivende, pyntet i de flagrende gevantene til Tage Elander- og Einar Gerhardsens fremtidsutopier. Man trengte å få være ung. Men det fantes ingen ungdom. Den var ikke definert ennå.
Øyeblikk fra Mosseveien 241 i 1953. Øverst til venstre onkel Jørgen, mammas lillebror. Han var nevenyttig og mekket sykkel inne. Jeg hjalp så godt jeg kunne, men begrenset meg til å veive og lage lyder. Til høyre med pynteluen på, sammen med mamma. Nedre rad fra venstre: Min bestefar Bipan som jeg fikk mitt mellomnavn Reidar etter, og som jeg forgudet. Jeg sitter på fanget til hans mor, selveste oldemor. Varm og trygg og gammel. Hadde enorm betydning for min mamma. Til høyre den gøyale øvelsen potting. Der var jeg skikkelig god.
Jeg var mye hos mine besteforeldre i de første leveårene. Det skjønner jeg av alle fotografiene som mormor etterlot. Hun og bestefar finansierte nok de stadige togekspedisjonene mellom Simrishamn og Østbanen. Tror ikke vi var ordentlig etablert der nede ennå.Vi bodde som gjester hos et par som hadde en sønn på min alder. Vi var så små at jeg ikke husker ham. Love er definitivt ikke all you need, John Lennon visste godt at det han sang var vrøvl. I Skåne og verden trengte et ungt foreldrepar penger i 1953. Til mat, husvære, ved og farvetuber. Så enkelt var det. Og så komplisert.
Jeg så det dirrende klart første gang jeg leste Jens Bjørneboes "Blåmann" i 1971.
1953 begynte altså i en verden skremt blek av den kalde krigens stormskyer som kom rullende over horisonten. Korea-krigen raste i sitt tredje år.. I Frankrike ble René Mayer ny statsminister, marskalk Tito befestet sin makt som president i Jugoslavia, og i Egypt innførte general Mohammed Naguib diktatoriske fullmakter etter avslørte kuppplaner. Europa var fortsatt delt mellom øst og vest, og 19. januar ble Øst-Berlin formelt innlemmet i den sovjetiske okkupasjonssonen i Tyskland. Det tredje rike var redusert til en istykkerrevet filledukke.
Vinteren tok og ga. I Irskesjøen sank passasjerfergen «Princess Victoria» i uvær 31. januar med tap av 130 menneskeliv. Få dager senere rammet en katastrofal stormflo Nederland. Dikene brast natt til 2. februar, store områder ble oversvømt, over 1500 mennesker omkom og hundretusener måtte evakueres. Katastrofen rystet Europa hele veien opp til Skandinavia, og førte senere til enorme nederlandske dikeprosjekter. Det var også måneden da Walt Disneys «Peter Pan» hadde premiere i New York. Disney-farsotten rammet snart også Europa. Den amerikansk populærkulturen representerte solskinn i en mørk og dyster etterkrigstid.
Jeg så vel egentlig ikke “Peter Pan” i sin helhet før i video-alderen. Ergo var jeg voksen, og det kan forklare hvorfor jeg aldri har syntes noe om den. Tam og rotete, mer innfall enn storyline, var min dom. Har senere lest originalbøkene, uten å ta helt av. Som barn kjente jeg bare til Peter Pan fra små historier i Donald, og som sort/hvitt snutter fra filmen i Disneyland på TV.
Vitenskapen gjorde store sprang dette året. 21. februar offentliggjorde Francis Crick og James Watson oppdagelsen av DNA-molekylets struktur, et gjennombrudd som senere skulle revolusjonere biologien og medisinen. Bare en måned senere annonserte Jonas Salk utviklingen av sin poliovaksine. I en tid der polio fortsatt skremte familier over hele verden, ble dette mottatt som et medisinsk håp av enorm betydning. Vi ble fortsatt skremt med polio på Folkeskolen. Poliovaksinen var alle vaksiners mor, den rulet alene, særlig fordi mitt årskull slapp den beryktede “gaffelsprøyten”. BCG-vaksinen, som jeg mener erstattet gaffel-torturen, var vond, men kontant (og rettferdig).
I 1953 var jeg selvfølgelig skjønt uvitende om at livet inneholdt slike frykteligheter. Jeg lå jo bare og veivet i vuggen, og protesterte med lyd kun når jeg var sulten, trett eller fikk maveknip. Livet gikk helt av seg selv for sånne som meg.
Samme dag som Stalin døde, var avisene fulle av siste nytt om hans hjernebløding og kampen for å holde ham i live. Det tok et døgn før avisene var ajour. Men man hadde jo radio. (Gjør oppmerksom på at AIs forsøk på å rense utklippet er ganske godt, bortsett fra at det siste navnet i artikkelen er et finnepånavn, og surstoffmangel av en eller annen grunn blir sudloffmangel.)
Det store vendepunktet i 1953 kom 5. mars, da Josef Stalin døde etter nærmere tre tiår som Sovjetunionens ubestridte leder. Over hele verden oppsto usikkerhet om hva som nå ville skje. Dagen etter overtok Georgij Malenkov som statsminister, men maktkampen i Kreml foregikk i kulissene, og det med kraft. Mange håpet på mildere tider, det kunne tross alt ikke bli verre enn onkel Stalin.Kunne det?
Også i Skandinavia skjedde store politiske endringer. Danmark fikk ny grunnlov i mars. Parlamentarismen ble grunnlovsfestet, Folketinget ble ettkammerforsamling, kvinnelig arverett til tronen innført, og Grønland ble fullt integrert i kongeriket Danmark - og skulle få ligge der og godgjøre seg til det ble oppdaget av Donald Trump.
I Norge var vinteren preget av både uro og tragedier og det faktum at Hjallis hadde tatt seg et års permisjon. 21. januar holdt teologen Ole Hallesby sin senere berømte «helvetestale» i NRK-radioen, der han advarte lytterne mot å sovne inn uten frelse. Foredraget skapte voldsom debatt, norsk etterkrigskristendom på sitt mest ekstreme. I mars inntraff Kings Bay-ulykken på Svalbard, der 19 gruvearbeidere omkom. Det førte til at gruvedriften i Ny-Ålesund ble lagt ned inntil videre. Den kom i gang igjen i 1956, en beslutning som skulle resultere i enda flere ulykker og til slutt Arbeiderparti-regjeringens fall i 1963.
Kings Bay i 1918. Omstridt gruve som skulle koste mange menneskeliv før den ble stengt. (Foto: Riksarkivet)
Våren 1954 ble svenske Dag Hammarskjöld ny generalsekretær i FN. Han står igjen som en av organisasjonens mest markante ledere.
MiG på Bornholm. Nå sto ikke verden til påske.
I mai landet en polskbygget MiG-jager på Bornholm, noe som ikke akkurat dempet den spente øst–vest-situasjonen. Russerne var jo rasende. Amerikanerne kunne kose seg med grundige studier av russernes legendariske kampfly.
De erobret Mount Everest, Edmund Hillary og Tenzing Norgay. Det var en bedrift helt i klasse med den første månelandingen. (Wiki)
Edmund Hillary og Tenzing Norgay skrev historie da de som de første menneskene nådde toppen av Mount Everest 29. mai. Bedriften sto som et globalt symbol på etterkrigstidens tro på menneskelig vilje, teknologi og fremgang.
Bare dager senere, 2. juni, ble Elizabeth II kronet til dronning i Westminster Abbey. Kroningen ble et mediefenomen uten sidestykke. Millioner fulgte seremonien på radio og det nye fjernsynsmediet. Begivenheten regnes som fjernsynets gjennombrudd i Storbritannia.
Skal man først krone en dronning må det i hvert fall se slik ut. Britene kan sånt. (Wiki)
Samtidig ble den kalde krigen stadig mer merkbar i Europa. I juni brøt det ut arbeideropprør i Øst-Berlin mot det østtyske regimet. Demonstrasjonene utviklet seg raskt til en bred protest mot kommuniststyret før sovjetiske stridsvogner rullet inn og knuste oppstanden. Bildene av stridsvogner i Berlins gater gjorde sterkt inntrykk i Vesten og minnet alle om hvor fast Sovjetunionen holdt grepet om Øst-Europa. Det var bare 8 år siden sovjetisk panser rullet inn i Berlin forrige gang, og knuste nazistene.
I Egypt ble monarkiet formelt avskaffet samme sommer, og general Naguib ble republikkens første president. I Asia gikk endelig Korea-krigen tom for damp. Ingen ville gi seg, men ingen orket kjempe mer, heller. 27. juli trådte våpenhvilen i kraft etter tre års blodig krigføring. Ingen fredsavtale ble undertegnet, men kampene stoppet og Korea forble delt langs den 38. breddegrad.
Endelig slutt på Korea-krigen. Skjønt, den er egentlig ikke over, ikke offisielt, de har bare en veldig lang våpenhvile. (activehistory.ca / foto: Maj. R.V. Spencer, UAF. (Navy))
Norge opplevde en dramatisk sommer. Lokale uvær i Telemark, Eidskog og rundt Mjøsa førte til jordras, flom og enorme haglbyger med hagl større enn egg. De første Festspillene i Bergen åpnet 1. juni og markerte en ny kulturell selvtillit i etterkrigstidens Norge. I juli vedtok Stortinget å flytte Marinens hovedbase fra Horten til Bergen, og samme måned ble den nye barnevernloven sanksjonert.
Årets sommerhistorie ble likevel den om isbjørnen i Bergen.
Hurtigruteskipet DS «Lofoten» kom til Bergen med flere levende isbjørner om bord. Dyrene skulle transporteres videre til Tierpark Hagenbeck i Hamburg. Under omlasting på Skoltegrunnskaien brøt en voksen binne seg ut av trekassen sin.
Den forsøkte å komme seg om bord i et annet skip, men falt i sjøen og begynte å svømme innover Vågen – mot sentrum. Folk stimlet sammen langs kaikantene, og småbåter fulgte etter dyret mens politi, havnevesen og havnearbeidere forsøkte å få kontroll.
Til slutt klarte de å fange isbjørnen med tau og lasso fra motorbåter og slepe den tilbake til kaien. Der ble transportkassen senket delvis ned i sjøen slik at bjørnen kunne manøvreres inn igjen. Hele aksjonen tok flere timer og ble fulgt av tusenvis av tilskuere. Politiet sto klare til å skyte bjørnen dersom situasjonen kom ut av kontroll.
Høsten 1953 ble Nikita Khrusjtsjov ny førstesekretær i Sovjetunionen, og manøvrerte seg oppover i gradene som Stalins virkelige arvtaker. I Midtøsten økte spenningen da israelske styrker under Ariel Sharons ledelse gjennomførte Qibya-massakren på Vestbredden i oktober. Samtidig nærmet kolonitiden seg slutten flere steder. Kambodsja ble selvstendig fra Frankrike i november, mens Viet Minh-offensiver i Indokina ved juletider bidro til å dele området stadig tydeligere mellom fransk-kontrollerte og kommunistiske soner.
I Norge fortsatte Arbeiderpartiet å dominere politikken. Ved stortingsvalget i oktober beholdt partiet rent flertall. Samme måned rammet Bekkelagsraset Oslo og kostet fem mennesker livet. Viking ble norgesmestere i fotball for første gang, mens lasteskipet «Rimfrost» forsvant sporløst i Nordsjøen med hele besetningen på 13 mann. Senere på høsten ble fire menn arrestert i Kirkenes, mistenkt for spionasje for Sovjetunionen – en påminnelse om at den kalde krigen også hadde nådd nordområdene.
Man satte sluttstrek for 1953 med dette: Stalin var borte. Korea-krigen var stanset. Fjernsynet begynte å forme offentligheten. Vitenskapen hadde tatt store sprang med DNA-oppdagelsen og poliovaksinen. Det smakte av ny tid.
Slik fikk man vite det
Forsiden på Arbeiderbladet 6. mars 1953.
5. mars 1953 døde Josef Stalin, og det er vanskelig å peke på noen annen enkeltbegivenhet i 1953 som fikk større historiske konsekvenser. Det finnes andre kandidater – DNA-oppdagelsen, Everest-bestigningen og våpenhvilen i Korea – men Stalins død forandret den globale maktbalansen på en måte som overskygget nesten alt annet.
For de få som ikke hadde hørt på radioen, nådde nyheten frokostbordene først dagen etter, 6. mars. Despoter brød seg ikke om deadlines. De både myrdet og døde når det passet dem.
Stalin hadde dominert Sovjetunionen siden 1920-årene og var blitt den mest fryktede og mektige politiske lederen i Europa. Under hans styre hadde Sovjetunionen gjennomført brutal tvangskollektivisering og terror, bygget opp et enormt diktaturapparat, beseiret Hitler, utviklet atomvåpen og etablert kontroll over store deler av Øst-Europa. Samtidig var han en hovedfigur i den kalde krigen.
Da han døde, oppsto et enormt maktvakuum. Ingen visste hva som ville følge. Mange fryktet at Sovjetunionen kunne bli enda mer aggressivt eller ustabilt. Andre håpet på mildere tider etter flere tiår med terror og utrenskninger.
I ettertid ser vi at Stalins død åpnet veien for maktkampen som førte Nikita Khrusjtsjov frem til makten og for en gradvis «avstalinisering» av Sovjetunionen. Det politiske klimaet ble langsomt mindre brutalt, og allerede samme år kom våpenhvilen i Korea. Selv om den kalde krigen fortsatte, ble forholdet mellom øst og vest etter hvert noe mindre fastlåst enn under Stalins siste år.
Mange historikere ser derfor 1953 som begynnelsen på slutten for den mest brutale fasen av den sovjetiske kommunismen.
I Norge var man også opptatt av andre ting en verdenssituasjon og Stalin. Å etablere landets største drivhus i Mo i Rana, hadde det vært noe?
Disse fire bladene lå i kioskhyllene den uken da Stalin døde.
Oslo-kinoene da Stalin døde
Stort kinotilbud i Oslo og omegn. Likevel er det Einar Rose som trekker blikket til seg. Ikke mange ville forbundet ham med Fantomet.
NRK radio
Det kom nok løpende oppdateringer fra Moskva i Dagsnytt.
Musikk 1953
1953 var året da den britiske singellisten fant formen sin, men musikken henvendte seg ikke akkurat til unge lyttere. NME-listene domineres av amerikanske mannlige vokalister, store ballader, filmtemaer, novelty-plater, lett orkestermusikk og hjemlige vokalgrupper.
Frankie Laine er den store figuren: han hadde flest topp 10-plater i Storbritannia i 1953, og «I Believe» ble årets mestselgende single.
Det er også påfallende hvor sterkt film og noter fortsatt preger markedet. «The Song from Moulin Rouge», «Terry’s Theme from Limelight» og flere andre hits kom fra film eller orkestral populærmusikk. Teite lyder for unge ører. Man tapetserte ikke akkurat gutte- og pike-værelsene med disse tannsterke voksen-idolene. I USA skjedde det derimot noe viktig: Bill Haley & His Comets fikk «Crazy Man, Crazy» ble den første rock’n’roll-platen som registrerte seg på Billboards-listen. Den nye musikken var på gang, og banket høflig på. Men ennå ikke i Europa. Og særlig ikke i Norge.
Her er fem sentrale innspillinger fra dette året:
«I Believe» – Frankie Laine
Dette er selve monumentet i britisk hitlistehistorie i 1953. «I Believe» lå 18 uker på førsteplass i Storbritannia (rekorden står fortsatt), fordelt på tre perioder, og den slo leirpå listen i hele 36 uker. Sangen ble skrevet av Ervin Drake, Irvin Graham, Jimmy Shirl og Al Stillman, og var opprinnelig knyttet til Jane Fromans TV-program; den ble skrevet som en sang om håp og tro i en tid preget av Korea-krigen. Frankie Laines versjon ble spilt inn for Columbia 8. januar 1953 i Hollywood, med Paul Weston and His Orchestra som akkompagnement.
Som 1953-dokument er den nesten uunngåelig. Den viser en britisk smak som fortsatt var voksen, høytidelig og balladeorientert, og hvor religiøse og moralske sanger om håp kunne få enorm gjennomslagskraft. Dette er ikke en plate som peker mot rock’n’roll, men mot den siste store fasen populærballadens storhetstid.
«Broken Wings» – The Stargazers
«Broken Wings» er viktig fordi den ble den første britiske innspillingen som nådde førsteplass på den britiske singellisten. Sangen var skrevet av John Jerome og Bernhard Grun, og The Stargazers spilte den inn i London 6. januar 1953. Den ble produsert av Dick Rowe (mannen som tidlig i 1962 skulle takke nei til The Beatles og tilby Brian Poole & The Tremloes kontrakt i stedet), med akkompagnement dirigert av Nat Temple. Platen toppet NME-listen én uke i april 1953.
Historisk betyr den mer enn den kanskje høres å gjøre: den brøt den amerikanske dominansen på listen. Før «Broken Wings» hadde alle førsteplassene på de britiske hitlistene vært med amerikanske artister. At det var en vokalgruppe, ikke en solo-sanger, som gjorde det, var et forvarsel om en britisk tradisjon som senere skulle bli veldig sentral i popmusikken.
«The Song from Moulin Rouge» – Mantovani and His Orchestra
Mantovanis «The Song from Moulin Rouge» var årets viktigste orkesterplate. Melodien kom fra John Hustons film «Moulin Rouge» fra 1952, med musikk av Georges Auric; de engelske ordene ble skrevet av William Engvick, selv om Mantovanis britiske hit var instrumental. Innspillingen ble gjort 6. mars 1953 for Decca, produsert av Frank Lee, og kildene oppgir at det klagende trekkspilltemaet ble spilt av Henry Krein. Platen ble den første instrumentale innspillingen som toppet den britiske singellisten.
Den sier mye om britisk smak i 1953: kontinentalt, filmatisk, romantisk og orkesterdominert. Samtidig viser den Mantovanis plass som en av de store leverandørene av «light music» før rocken. Dette var musikk som passet radio, salong og familiehjem, ikke ungdomsklubber. I den grad de fantes.
«Terry’s Theme from Limelight» – Frank Chacksfield and His Orchestra
Frank Chacksfields «Terry’s Theme from Limelight» nådde ikke førsteplass, men den var en av årets mest markante plater. Den lå 24 uker på den britiske listen, med andreplass som toppnotering. Temaet var komponert av Charlie Chaplin til filmen «Limelight», og Frank Chacksfields innspilling ble arrangert av Leon Young for et 40-manns orkester med bred strykerseksjon. Kildene oppgir også at platen vant NME-prisen som «Record of the Year».
1953-listene handlet altså ikke bare om sangere. Orkesterledere, filmtemaer og store melodier hadde fremdeles en helt sentral plass. Sammen med Mantovani viser Chacksfield hvor høyt britisk platepublikum elsket elegante instrumentale arrangementer.
«Answer Me» – Frankie Laine / David Whitfield
«Answer Me» er kanskje årets mest interessante platehistorie, både fordi to helt forskjellige innspillinger av samme sang nådde toppen, og fordi sangen i seg selv utløste en ganske opphisset moraldebatt. Sangen het opprinnelig «Mütterlein» og var skrevet av Gerhard Winkler og Fred Rauch; Carl Sigman skrev den engelske teksten. Frankie Laine spilte inn sin versjon i Hollywood 22. juni 1953, mens David Whitfield spilte inn sin 23. september. Begge versjonene toppet den britiske singellisten.
Den opprinnelige engelske teksten henvendte seg til Gud – «Answer me, Lord above» – og BBC reagerte etter klager på det religiøse innholdet. Sangen ble derfor forbundet med en tidlig britisk popkontrovers, lenge før rock’n’rollens moralske panikkangst.
Sigman skrev senere om teksten i mer sekulær retning som «Answer Me, My Love».
Som 1953-plate viser «Answer Me» både kraften i den store dramatiske balladen og hvor lydig populærmusikken respekterte datidens moralske og religiøse grenser. At både en amerikansk kraftsanger som Frankie Laine og en britisk tenor som David Whitfield kunne nå toppen med samme sang, sier jo en del om den gode sangs makt. Man kunne ikke få nok.
Musikkåret 1953 i Storbritannia var ikke et ungdomsår, men et overgangsår. Det tilhørte Frankie Laine, orkestrene, filmtemaene, novelty-platene og de store balladene.
Her er alle låtene som var innom den engelske hitlisten i 1952 og 1953.
1953 oppsummert
Januar
President Harry Truman avslører at USA har utviklet hydrogenbomben. Tito blir president i Jugoslavia, mens general Naguib strammer grepet om makten i Egypt. 130 mennesker omkommer da ferjen «Princess Victoria» synker i Irskesjøen. I Norge skaper Ole Hallesbys «helvetestale» voldsom debatt etter radiosending i NRK.
Februar
Katastrofal stormflo rammer Nederland; dikene bryter sammen og over 1500 mennesker omkommer. Filmen «Peter Pan» har premiere i New York. Francis Crick og James Watson kartlegger DNA-molekylets struktur. Sovjetunionen bryter de diplomatiske forbindelsene med Israel.
Mars
Josef Stalin dør 5. mars, og Georgij Malenkov overtar som sovjetisk statsminister. Jonas Salk annonserer sin poliovaksine. Danmark får ny grunnlov med kvinnelig arverett til tronen og sterkere parlamentarisme. På Svalbard omkommer 19 gruvearbeidere i Kings Bay-ulykken.
April
Dag Hammarskjöld blir ny generalsekretær i FN. Sjarken «Knut» forliser i Finnmark, og motorkutteren «Judith» blir rent i senk av en britisk tråler. Norges okkupasjon av Tyskland avsluttes formelt 11. april.
Mai
En polsk MiG-jager lander på Bornholm og vekker internasjonal oppsikt. Edmund Hillary og Tenzing Norgay blir de første på toppen av Mount Everest 29. mai. Prins Harald konfirmeres, og prinsesse Ragnhild vies i Aker kirke.
Juni
Elizabeth II krones til dronning i Storbritannia. Arbeideroppstanden i Øst-Berlin blir slått ned av sovjetiske stridsvogner. Egypt blir republikk med general Naguib som president. De første Festspillene i Bergen åpner, mens uvær og flom rammer Telemark.
Juli
Våpenhvilen i Korea trer i kraft 27. juli og stanser kampene etter tre års krig. Stortinget vedtar å flytte Marinens hovedbase fra Horten til Bergen. Hagl større enn egg faller over Eidskog og Mjøsa-området under kraftige uvær. En isbjørn skaper oppstyr i Bergen sentrum.
August
Et kraftig jordskjelv i Hellas tar over tusen liv. Den franske straffekolonien Djevleøya stenges for godt. Verden følger fortsatt den spente maktkampen i Sovjetunionen etter Stalins død.
September
Nikita Khrusjtsjov blir ny førstesekretær i Sovjetunionen. Forbrukerrådet opprettes i Norge. Den kalde krigen preger fortsatt Europa, mens gjenreisning og modernisering fortsetter i mange land.
Oktober
Qibya-massakren på Vestbredden vekker sterke internasjonale reaksjoner. Bekkelagsraset i Oslo krever fem menneskeliv. Arbeiderpartiet beholder rent flertall ved stortingsvalget. Viking blir norgesmestere i fotball for første gang, mens lasteskipet «Rimfrost» forsvinner i Nordsjøen.
November
Kambodsja blir selvstendig fra Frankrike. I Kirkenes arresteres fire menn mistenkt for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Den kalde krigen merkes stadig tydeligere også i nordområdene.
Desember
En stor Viet Minh-offensiv bidrar til å dele Indokina stadig tydeligere mellom franske og kommunistiske områder. Styrmennene i handelsflåten går til streik i Norge. Verden går inn i 1954 med atomfrykt, kald krig og samtidig voksende tro på vitenskap og modernisering.
NOBELS FREDSPRIS
George Catlett Marshall
HOLMENKOLLEN 26. FEBRUAR – 1. MARS 1953
Vinnere: Veikko Hakulinen, Finland (18 km og 50 km), Heikki Hasu, Finland (kombinert) og Otto Austad, Norge (hopprennet).
SKØYTE-VM 14.-15. FEBRUAR, HELSINGFORS
Sovjets Oleg Gontsjarenko blir verdensmester, Sverre Haugli beste nordmann på 5. plass. Hjallis deltar ikke da han har tatt seg et hvileår.
ENGELSK FOTBALL
Arsenal seriemester
Blackpool FA-cupmester etter å ha slått Bolton 4-3 i finalen.
NORSK FOTBALL
Larvik Turn blir seriemester i fotball etter å ha slått Skeid 3-2 i seriefinalen.
Viking blir Norgesmester (cupmester) etter å ha slått Lillestrøm 2-1 i finalen.
NOBELS FREDSPRIS
George Catlett Marshall
HOLMENKOLLEN 26. FEBRUAR – 1. MARS 1953
Vinnere: Veikko Hakulinen, Finland (18 km og 50 km), Heikki Hasu, Finland (kombinert) og Otto Austad, Norge (hopprennet).
SKØYTE-VM 14.-15. FEBRUAR, HELSINGFORS
Sovjets Oleg Gontsjarenko blir verdensmester, Sverre Haugli beste nordmann på 5. plass. Hjallis deltar ikke da han har tatt seg et hvileår.
ENGELSK FOTBALL
Arsenal seriemester
Blackpool FA-cupmester etter å ha slått Bolton 4-3 i finalen.
NORSK FOTBALL
Larvik Turn blir seriemester i fotball etter å ha slått Skeid 3-2 i seriefinalen.
Viking blir Norgesmester (cupmester) etter å ha slått Lillestrøm 2-1 i finalen.
Jul i heimen i 1953. Jeg så neppe noen av disse bladene. Jeg var ett år og fire måneder og lå bare i vuggen og veivet. Det Peter Pan-bladet er skikkelig dårlig.