BLOGG
Søk i INNHOLDET
1958 - MANCHESTER UNITED-KATASTROFEN OG tysker-ELVIS
Men verdensrommet visste jeg alt om, både fra Donald og fra de stadige sputnik-rapportene som ble heftig debattert blant smårollingene på Prinsdal. Man var umettelig der, selv mødre med krøllruller i formiddagshåret, ble tappet for mulig informasjon om verdensromrakettene, selv om de øyensynlig ikke hadde peiling der de satt og stelte negler og pattet på en Craven med "kork-tupp".
1957 - LAIKA, ELVIS OG PRINSDAL-TRAGEDIER
Vi hadde Barnetimen. Og aller høyest sto selvfølgelig Lørdagsbarnetimen da det skulle bli "hørespill, løyer og mere til" og det bare var å "hysj! hysj! hysj! Så stille som mus!". Og så gledet man seg til et nytt kapittel av barnetimeboken, "Petter på Ruskøy".
1956 - på rømmen, dåpen og Prinsdal
Slik gikk det til at jeg ble gutten som husket sin egen dåp, jeg gikk opp til døpefontet på egne ben, fire år gammel, preget av stundens alvor, og ble våt i håret, akkurat som lille Jakob på ti måneder. Han ble døpt Friis, og jeg Calmeyer. Det siste fordi min stefarfar nektet min stefar å adoptere meg og gi meg navnet Friis. Den navneforandringen kom ikke til før min stefarfar var død. Damen på bildet er ikke min mor, men hushjelp Birthe fra Danmark.