BLOGGArkivet
Søk i INNHOLDET
Supertramp og veien til orientekspressen
Sagaen om Supertramp er for mitt vedkommende også sagaen om Orientekspressen og Tor Milde. Jeg hadde aldri hatt det så morsomt noen gang, og heller aldri vært så mislikt og hatet av en popstjerne. Dette var altså det samme bandet som trollbandt meg fullstendig da de lanserte “Crime Of The Century” i et lite teater i London. 11 år senere ville ikke Rick Davis se meg for sine øyne igjen, hverken meg eller Tor, og det rasende utbruddet tikket inn på telefaxen til PolyGram.
1989 - Året da jeg fylte 37
Det siste året i ukebladet Det Nyes liv sammenfalt med 80-tallets finale. Året bød på dramatikk, alpinsport, akrobatikk uten klær, fasadeklatring (VG), lengdesprang, Batman, Barbados og nervekollaps. Men jeg klarte å lure Paul McCartney i Drammen.
1986 - EGEN BOLIG, ANKELBRUDD OG FARVEL STEPHAN REMMLER
Åges vei til Eldorado, Stage Dolls i Alta, benbrudd i Tønsberg, Tor Milde i København, Stephan Remmler i snekavet på Hovseter. Og dessuten Tsjernobyl og Olof Palme. 1986 var sannelig ikke et år å kimse av.
1985 - Fyllikene på Orientekspressen (legendarisk)
Først og fremst: Den legendariske reisen med Orientekspressen (Agatha Christie, eat your heart out!). Men også: Da jeg spilte “Knockin’ On Heaven’s Door” med Stage Dolls, da jeg hevdet at “Take On Me” ikke var en verdenshit. Og ikke minst, da jeg avlyste et intervju med Mark Knopfler, rett for nesen på ham. Min tid var knapp. Jeg måtte til Kypros for å fri. Og bade.
Ta kontakt
Har du spørsmål om bøker, bestillinger, musikk eller innhold?
Eller vil du dele en tanke, et innspill eller en tilbakemelding.
Alle meldinger blir lest. Jeg svarer så fort jeg kan.
Gjelder henvendelsen en bokbestilling, merk gjerne e-posten med «Bestilling».