BLOGGArkivet
Søk i INNHOLDET
dEN LANGE VEIEN HJEM
Jeg har lov til å si at jeg kjenner Åge. Jeg så Prudence på Kalvøya og sørget for at de fikk Spellemannprisen i 1975. Jeg fulgte ham da han gikk solo og ble Guds gave til Furet Værbitt med Sambandet. Jeg har fulgt ham på nærthold fra Trondheim til Køben til Stockholm til Namsos til Svalbard til Eldorado til Vinstra og Kvål. Han er den største vi har. Og alt begynte med Prudence. Her er hele historien fortalt gjennom intervjuer, anmeldelser og klipp fra Det Nye, Arbeiderbladet og Vi Menn.
Tilblivelsen
Jeg liker å anse meg for å være Gasolin’s første norske fan. Jeg oppdaget dem i København i 1973, var hjelpeløst fortapt allerede da. Opplevde sangens makt, “Hva’ gør vi nu, lille du” strømmende ut av alle Københavns kneiper og dagligstuer i de trykkhete sommernettene i ‘76. Og så rusen og gleden over at bandet endelig slo igjennom i Norge. Det var kortvarig, dessverre, for så gikk Larsen solo, forsøkte seg som amerikaner, kom hjem, og fikk en ny karriere som Norgesvenn.
Teigen-krønikene
Teigen-krønikene. Jahn Teigen bød alltid på seg selv, og han gjorde det veldig ofte i Det Nye. Velkommen til et gjensyn med en sterkt savnet hedersmann. Jeg legger ut intervjuer og plateomtaler her, og begynner med 1977. Så kommer stoffet etter hvert, kronologisk.
ABBA-ABBA-HEY!
ABBA er ikoner i dag. Og gamle. Akkurat som meg. Men en gang var vi soldater og unge. Her noen av mine møter med det fenomenale orkestret. Konserten i Göteborg i 1979. Og fem år senere: Det lune intervjuet med Agnetha i frosne Stockholm, den brysomme kassettspilleren i møtet med Frida i Oslo, og sjakkstemningen i møtet med Björn & Benny i London. Og til slutt, to samtaler i 1985 - Agnetha i mars og Benny i desember, begge i Oslo.
Hvis du ikke reagerer, er du død
Tre samtaler med Andy Partridge. London i november 1984. TOslo i 1986. Og London i 1989. Fascinerende mann å snakke med, akkurat like fascinerende som musikken han skaper.
1984 - Plateomtalene
Vinylen rulet fortsatt, men CD-formatet var i høyeste grad meldt, særlig fra Japan. Big Brother dukket ikke opp, men det gjorde til gjengjeld synth-trommene. Tror de fleste platene fra 1984 vinner på at synthtrommene slettes og erstattes med organisk slagverk. Aller mest gjelder det “Levv’a livet!”.
1984 - UNGARSK AFTEN, JAKTEN PÅ DYLAN (og andre historier)
1984 ble ikke storebror ser deg, men de fakket Treholt, og jeg kledde meg ut som ungarer (sammen med John), og la i vei i jakten på Bob Dylan som førte meg til Verona, Milano, Hamburg, Göteborg og København og inkluderte ansikt til ansikt kollisjon på toalettet (som Dylan neppe husker i dag).
Ta kontakt
Har du spørsmål om bøker, bestillinger, musikk eller innhold?
Eller vil du dele en tanke, et innspill eller en tilbakemelding.
Alle meldinger blir lest. Jeg svarer så fort jeg kan.
Gjelder henvendelsen en bokbestilling, merk gjerne e-posten med «Bestilling».