BLOGG
Søk i INNHOLDET
The Beatles - Den langspilte finalen
Samlingene, CD’ne, boksene, antologiene og den kjepphøye og svært geskjeftige sønn som fikk selv Yoko Onos plass i tumultene til å miste sin kraft. Ingen har gjort mer skade på gruppen enn Giles Martin. Det er min oppfatning, og den står jeg for.
The Beatles på 45 vol. 2
Alt det rare og ikke fullt så rare som kom på single (og EP) etter at The Beatles hadde sagt takk for seg. Mye resirkulering og Giles Martin-unoter. Ja, til og med fire splitter nye singler/EP’er. Det har vært hektisk og litt gøy i årene etter 1970.
The Beatles i Amerika 2
Amerika og Capitol var ikke like grådige mot The Beatles i årene 1967-70. Da fulgte de omtrent samme utgivelses-plan som EMI i England, og gruppen kunne bruke mer tid både i studio og med seg selv. Dessuten var det Yoko. Her er den amerikanske diskografien for de årene. Kronologisk og ganske informativ.
The Beatles på 45
Beatles på 45 gjennom syv og et halvt år. Kan man bruke tiden på noe finere? Jeg tror ikke det. Anbefaler sterk drikke og mørkets frembrudd. Og husk, hvalrossen var Yoko.
Donovan på 45
Mange tror Donovan bare var en visesanger som ble igjen i 60-årene. I virkeligheten er han et fenomen, en gigant som introduserte rocken for fremtiden samtidig som The Beatles, og hvis livsverk tåler gransking ennå i dag.
The Kinks på 45
The Kinks i perioden 1964-1976, det er ikke småtterier. Noen av verdens beste singler ble til i den perioden. Møte dem og den uforlignelige Raymond Douglas Davies her. “Waterloo Sunset” for evig og alltid.
Manfred Mann på 45
Spennende band som både kunne være ultrakommersielle pop-gutter og sære jazz-kiser, nesten på samme plate. De spydde ut hits, til Manfreds (sjefen) fortvilelse. Han var ikke redd for å ta sjanser, derfor er denne diskografien så spennende. Bli med.
The Hollies på 45
Hollies var single-bandet over nesten alle singleband, og imponerende mye av det de la igjen på sin ferd gjennom 60- og 70-tallet har vist seg å være ualminnelig slitesterkt. Spilleliste med alle singlene er også inkludert.
The Byrds på 45
Kimende Rickenbacker, solgylne sangharmonier, blandingen av Beatles og Americana, The Byrds var et av verdens syv underverker. Velkommen til single-platene deres. De skinner evig.
50 år siden 9. august 1975
Fylte 23, slo Christian i sjakk for 15. gang på rad, feiret med Donald-brus, og ble jaget av Elvis-fans. Det var dramatisk i Oslo på sensommeren 1975.
55 år siden 8. august 1970
Nedtelling før skolestart med ny Moody Blues-LP og masse sigaretter, og med fare for å irritere vettetb av min kjæreste. Det var ikke greit i 1970. Men et sted måtte jo 70-årene begynne.
50 år siden 2. august 1975
50 år siden Christian og jeg begynte å legge planer for en ny karriere som konduktører på Kolsåsbanen. Antagelig fant vi på det over et slag bordhockey. Dessuten traff vi John McLaughlin. Jeg husker ingen ting av det. Men jeg husker Lillian fra Bergen.
55 år siden 1. august 1970
En av tidenes sterkeste protestsanger ble anmeldt i NME samme uke som jeg skrapte saksedyr av teltduken og pakket sammen etter en sommer med regn, kjæreste og sjalusiens grønne spøkelse. I England rulet “Lola”.
50 år siden 26. juli 1975
Hjem fra sommeren 1975. Carl Fredrik, hovedpersonen i “Blomster ved graven”, møter sin mor, og liker ikke at hun snakker om hans far, kunstneren hun forlot da Carl Fredrik var tre. Han som lignet på Sean Connery. Jepp, tilbake i Harald Hårfagres gate 12 nå.
55 år siden 25. juli 1970
Vi studerte artikkelen i NME, igjen og igjen. Det fantes ingen tvil på Mærdø i regnet, vi skulle kjøpe “Cosmo’s Factory” når vi kom hjem, alle sammen. Arbeiderbladet fastslo at det hadde vært den mest regnvåte juli siden 1877.
50 år siden 19. juli 1975
50 år siden sommeren 1975 avsluttet med drittvær, gigant-elg og ikke minst den triste historien om gjøken som mistet stemmen (på grunn av en viss method actor). Alle ble forkjølet, men Bob Marley gjelds.
55 år siden 18. juli 1970
Tilbakeblikk på Arendal-sommeren 1970, da jeg slet med sjalusien og voktet på min kjæreste i det regnblåste teltet på Mærdø og røkte egenrullede sigaretter av merket Original. Av og til tok vi fergen til byen og spiste på busstasjonen. Av og til. Og The Who ga ut “Summertime Blues”.
50 år siden 12. juli 1975
Jeg gnagde på platesamlingen min for å få råd til øl og togbilletter. Det var harde tider for enkelte i 1975. Mange av oss ville ikke overlevd uten Bjørn Ringstrøms antikvariat. Det var gi og ta. Som oftest kjøpte man. Men andre ganger, særlig i 1975, måtte man selge.
55 år siden 11. juli 1970
Det var i de dager da man drakk Teem. Og tok toget tilbake til Oslo etter ett fattig døgn på Mærdø, for å hente sin nye kjæreste, hvilket la grunnlaget for et havarert forhold og noen ganske dårlige dikt. 55 år siden, altså.
50 år siden 5. juli 1975
I Norge hadde veldig mange “Venus And Mars” på kassett. Bensinstasjon-formatet. I England var det streik og New Musical Express uteble på Narvesen. Selv var jeg pengelens, kjærestelens og hjemom som snarest for å rope en pikes navn ut i natten og finpusse tilværelsen som en kunstnerisk installasjon.