BLOGGArkivet
Søk i INNHOLDET
Jeg er ingen rumpeslikker!
Han kom til Norge for å snakke om en samle-CD og den irriterende situasjonen han hadde havnet i som sir og verdensvenn og Band Aid-mannen, når han egentlig bare ville lage musikk og slenge med leppa. Slenge med leppa gjorde han til Vi Menn.
This Could Be A Love SonG
Må jo nesten leke med Suno av og til. Her noen eksempler på poplærmusikk ingen kunne laget for noen måneder siden, nemlig min.
60 år siden våren 1966
Veldig lite kunne måle seg med 007 i 1966, så hvorfor fikk “Sound Of Music” Oscar? Det er 60 år siden våren 1966, og man hadde mye å tenke på, og kose seg over. Beatles eksisterte som bare det, og jeg gikk på Bryn skole i Bærum.
Sucking in the seventies
Tunga ut av kjeften-årene. Kreativt vulkanutbrudd etter Decca. Intern misnøye etter “Time Waits For No One”. Audition-albumet, og Ronnies ankomst. Og endelig bråkjekk konfrontasjon med New Yorks klubbmiljøer og Londons punkere. (Og Lucille Ball.) Dette er del 2 av reisen gjennom The Rolling Stones single-diskografi.
The Rolling Stones På 45
Stones på 45 er vanvittig gøy. Smak på vinylbitene vi går igjennom her, og du oppnår stor lykke og lyst på mer. Man får alltid lyst på mer Stones. Foreløpig går denne reisen bare ut 1976. Men vi stopper jo ikke der.
På jakt etter seg sjæl, UFO’er og berømmelse
Finn fikk Oslo bys kulturpris i februar 2026, vel fortjent. Jeg unner ham den av hele mitt hjerte. Finn er en av våre aller største. I den anledning hentet jeg frem dette intervjuet fra 1979. Vi var unge den gang, og etter at bladet kom ut, var Finn slett ikke sikker på at han likte saken. Så det overrasker ikke at han ga meg fingeren. Men var glad i Finn da, og jeg er glad i Finn nå.
Tøffe-tøffe-tøff
For over 30 år siden var dette nåtid. Jeg snakket med Lars om rare hverdagsligheter og han drakk Campari-juice. Jeg tenkte at nå er deLillos sent i karrieren, og Lars er nesten like voksen som meg. Det kjennes som i går. Snart er det 31 år siden i går.
- Nytter ikke å se ut som en pudding, veit du
Norges første kjendis, sjarmør og fotballstjerne, Kjell Kaspersen ruvet. Han forlot verden i fjor, men etterlot seg en avtrykk som kommer til å vare. Skeid var rock’n’roll-fotball, Kasper og Jokke.
OG DER RØK IDRETTSKARRIEREN!
Fiskeren fra Kampen, munnrappe Jon Herwig Carlsen. Elsket og savnet av det norske folk. I dette intervjuet i Vi Menn fra 1995, er han i sitt ess.
Lukten av granbar og sats
Når jeg tror meg usett, kan jeg finne på å spille noe med Sven Ingvars. Det er noe med folkedypet. Granbarsjelen. I 1994 lot jeg meg overtale til å møte meg selv i døren, på veien med Ole Ivars. Det var mye gøyere enn jeg hadde trodde. Og orkesteret vant min absolutte respekt.
Gudfaren 2
Barry Matheson, ulvepels-mannen, legenden fra Jessheim. Mannen bak gullenker, silkedresser, billig-LP’er og ikke minst selveste Gary Holton & Casino Steel. Møt den herlige, farverike originalen i dette intervjuet fra 1995.
Begynte som cowboy
Møt legenden Arne Bendiksen. Tungt bevandret i upretensiøs og ganske gøyal popmusikk, suveren bakmann, platedirektør, talentspeider, gjennomført bergenser, svak for blå ballonger. En av Norges første popstjerner.
- Beauty is only skin deep
Femten år etter den legendariske ganya-tildragelsen med Mick Jagger og Peter Tosh i Nederland, sto jeg atter en gang ansikt til ansikt med Mick. Og nå var resten av Stones der også. Åsted: Toronto, årsak: intervju og konsert på klubben rpm. 19. og 20. juli 1994. To dager å huske.
- Jeg juger og bedrar
Jeg har ikke intervjuet mange skuespillere. Til gjengjeld kan jeg telle Jack Nicholson blant de få. En av mine absolutte filmhetlter. Jeg fikk sjansen sommer 1994 da han var i London for å promovere “Wolf” og drikke seg full. Og bli minnet på The Monkees av meg. Det satte han faktisk veldig stor pris på.
1996 - Plateomtalene
Siste år med plateanmeldelser i Vi Menn. Det stoppet gradvis inn i høsten. Like etter gjorde jeg min første reportasje fra Thailand, og ble så forhekset at det endte med et tonn Vi Menn-artikler over de neste årene, en bok og en pris. Plater spilte jeg på NRK. Nå spiller jeg dem hjemme.
1995 - Plateomtalene
104 album + en oppsummering av Stones på CD, dønn masse Beatles-stoff, en Dylan-konsert (i Oslo) og de syv første Oasis-singlene. Her er mye gøy.
1994 - Plateomtalene
1994 bød på godsaker, de som sier noe annet juger. Her er platene som ble anmeldt i Vi Menn det året.
1993 - plateomtalene
Vi Menn åpnet for plateanmeldelser for første gang i verdenshistorien. Men bare forbigående. Her er den ukentlige fangsten fra mitt første år i Vi Menn. 151 enheter omtales..
dEN LANGE VEIEN HJEM
Jeg har lov til å si at jeg kjenner Åge. Jeg så Prudence på Kalvøya og sørget for at de fikk Spellemannprisen i 1975. Jeg fulgte ham da han gikk solo og ble Guds gave til Furet Værbitt med Sambandet. Jeg har fulgt ham på nærthold fra Trondheim til Køben til Stockholm til Namsos til Svalbard til Eldorado til Vinstra og Kvål. Han er den største vi har. Og alt begynte med Prudence. Her er hele historien fortalt gjennom intervjuer, anmeldelser og klipp fra Det Nye, Arbeiderbladet og Vi Menn.
Ta kontakt
Har du spørsmål om bøker, bestillinger, musikk eller innhold?
Eller vil du dele en tanke, et innspill eller en tilbakemelding.
Alle meldinger blir lest. Jeg svarer så fort jeg kan.
Gjelder henvendelsen en bokbestilling, merk gjerne e-posten med «Bestilling».